Disse ordene hørte jeg i min barne- og ungdomstid ofte uttalt av min far. Og når jeg hørte ham si det, hadde jeg en viss forestilling om at det bare var noe tillært fra skolen, slik vi lærte salmevers. Så kunne det nesten se ut for meg som det også var et forsvar for at han var som han var.
Men som årene har gått, har det blitt mer og mer klart for meg at disse få ordene inneholder noe langt dypere enn det jeg hadde forestilt meg. I dem lå nemlig hele livet hans gjemt.
Hva var det han hadde erfart, men som ikke kunne forklares? I dag er jeg ikke i tvil om svaret. Han kunne ikke forklare Guds kjærlighet til oss mennesker, slik det blant annet står i Johannesevangeliet (3:16): «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv». Men min far kunne vitne om det, og som jeg kunne se, brukte han enhver anledning til å fortelle andre om Jesus. Ja, det kunne gå så vidt at folk av og til kunne be ham la være å gå rundt slik å preke. Men det kunne ikke stanse ham. For når han hadde fått del i det aller største som kan oppnås her på jord, nemlig syndenes forlatelse ved Jesu blod, så var det for ham en hjertesak at andre også måtte få del i den samme glede. Far var nemlig ikke i tvil om sannheten i det som Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh 14:6).
Jeg kunne ikke forstå min far, og jeg prøvde ofte å vende ryggen til dette med Gud og Jesus. Men så kunne han si med overbevisning i stemmen: «Det kommer en dag, da vil du forstå meg». Og så har han uten tvil i sitt stille indre sendt en bønn til Gud om at jeg måtte få se det før det ble for sent.
I dag kan jeg takke Gud for at jeg har hatt bedende foreldre. De opplevde ganske riktig ikke å få se at jeg fikk del i det nye livet som Jesus vil gi oss mennesker. Det skjedde nemlig først et år etter at far var blitt kalt hjem til Gud. Men da kom den dagen i mitt liv, da jeg fikk øynene opp for at jeg var en fortapt synder som hadde bruk for en frelser. Og det var ingen lett opplevelse, at jeg ikke lenger maktet den tilværelse som hadde sett så lovende ut, men som bare hadde vært løgn og bedrag, fordi jeg hadde levd mitt liv uten Jesus.
Men i dag er jeg takknemlig for at dette skjedde. Tenk – vi har en far i himmelen som har omsorg for sine barn, når vi bare kommer til ham med alle våre bekymringer og problemer. Det å kunne hvile i at Jesus har båret alle mine synder opp på korset, er i bokstavelig forstand å få løftet en byrde fra sine skuldre. I dag kan jeg med full overbevisning si det samme som far så ofte sa: «Det kan ei forklares, det kan blott erfares».
Det er nemlig sant at Jesus gir livet et helt nytt innhold. Alle de gamle «uskyldige fornøyelser» har liksom ikke lenger noe innhold. Man kunne nok for en tid glemme bekymringene, men de kom alltid igjen, og gjerne med større styrke. Da er det godt å gjøre som det står i første Peters brev (5:7): «Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere».
Nå skal ikke det forstås slik at det å være en kristen er «en dans på roser», for det kan også for en kristen komme anfektelser og uro. Jeg tror at alle på et eller annet tidspunkt vil oppleve det. Men det må være vår bønn at vi må lære å gå til Jesus med det alt sammen. For han står ved sine løfter – også i en tid der så mange menneskelige løfter brytes.
Jeg vil gjerne avslutte dette vitnes- byrdet med en oppmuntring til alle foreldre som har barn som ennå ikke er kommet til personlig tro på Jesus. Be for deres barn! Fortsett å be, enda dere kanskje har bedt i mange år. Gud hører bønn, selv om dere ikke skulle få oppleve å se bønnen oppfylt i deres tid. Jeg har opplevd det gjennom mine foreldres bønner at Gud grep inn i mitt liv. Derfor vil jeg gjerne dele dette med andre.
Hvor finner vel hjertet sin saligste ro?
Hos Jesus, bare hos Jesus.
Hvor finnes urokkelig grunn for min tro?
Hos Jesus, bare hos Jesus.
Kor: Hos Jesus, hos Jesus,
der trives min sjel så usigelig vel.
Det kan ei forklares,
det kan blott erfares
hvor salig det er hos Jesus.
Hvor finnes vel hvile når sjelen er trett?
Hos Jesus, bare hos Jesus.
Hvor finnes den kraft som gjør vandringen lett?
Hos Jesus, bare hos Jesus.
Hvor samles de gjenløste skarer en gang?
Hos Jesus, bare hos Jesus.
Hvor skal vi oss frydeen evighet lang?
Hos Jesus, hjemme hos Jesus.
(Nicholas Lambert Ridderhof/ Theodor Svensen Rimestad, Sb 334)