Søk

Ludvig Hopes kirkesyn

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

De troendes forhold til statskirken og frikirkeneDen ytre kirkeorganisasjon er ikke identisk med kirken, men er kun en menneskelig størrelse, som et stillas i forhold til selve byggverket (Guds rike). Ludvig Hope anbefalte de troende å bli i statskirken fordi den ga en stor plattform, var et stort stillas, for å nå det norske folk. Den kristendomsformidling som statskirken ga gjennom alle sine kontaktpunkter med folket var noe positivt, til tross for alle sine mangler. Selve statskirkeordningen førte også med seg at folkeskolen var forpliktet til å gi en viss kristendomsopplæring til barna. Dette var positivt. Disse positive begrunnelsene for statskirkemedlemskapet og statskirkeordningen er på mange måter borte i våre dager. Den kristendomsformidling som statskirken og skolen formidler er ikke …

Ludvig Hopes kirkesyn Les mer »

Tro er full visshet

Lov og Evangelium / 3. april 2019 /

«Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.» Heb 11:1 Er din tro Guds verk, er du guddommelig sikker. Din tro kan like lite vakle som Gud kan det. Har den Gud og hans kraft i hjertet som grunnvoll, står den likså fast som Gud selv. Er den derimot bare en innbilning eller en mening, som er støttet til menneskelige grunner, vil den være likså vaklende som alt annet menneskelig. Den tro som Gud virker i hjertet, kan ingen omstøte. Den er en stor nådegave fra Gud. Mange gjør seg selv sin tro. Derfor er den likså skrøpelig og vaklende som de selv er. Er det fint vær, er også deres tro stor. …

Tro er full visshet Les mer »

Den tronge porten

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

«Gå inn gjennom den tronge porten! For vid er den porten og brei er den vegen som fører til fortapinga, og mange er dei som som går inn gjennom han. For trong er den porten og smal er den vegen som fører til livet, og få er dei som finn han.» Mat 7:13-14 I bladet «Evangelisten», 15. august 2015, var det teke inn eit lite stykke som hadde stått i same bladet tidlegare, nærare bestemt 15. april 1939: «Korsets ord min sjel gav fred». I dette stykket av Reidar Østrem, var det fletta inn fylgjande forteljing: «En troende lærer fortalte: En dag han var ute og gikk, ble han minnet om å gå hjem en annen vei enn hva han …

Den tronge porten Les mer »

Veien til Moria (1)

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Skriften sier at Guds Sønn er utvalgt fra evighet av til å bli vår frelser. Før verdens grunnvoll ble lagt, fattet Gud sitt evige råd om menneskets frelse. Frelsen er altså ikke en nødløsning, men det har vært Guds råd fra første stund av. Vi kan jo undre oss over Guds råd, at han skapte menneskene slik at de kunne falle – ja, at han visste at de kom til å falle fra ham, og likevel skapte dem. Men la oss gjøre et tankeeksperiment. Tenk om Gud hadde skapt menneskene slik at de ikke kunne falle, skapt dem som styrte roboter som programmessig lovet og priste Gud og lød ham i ett og alt. Tror du Gud ville gledet seg …

Veien til Moria (1) Les mer »

Guds underlige veier

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

John Bunyan (1628-1688) levde i en tid da bare prestene hadde lov til å preke. Men det var umulig for Bunyan å la være å tale om sin frelser, og han ble derfor satt i fengsel. I hele 12 år var han der. Han lengtet etter å preke, og tusener av mennesker lengtet etter å høre ham. Mange spurte hva Gud kunne mene med dette. Det var ikke lett å forstå, men nå forstår vi det. Mens han satt i fengslet, skrev han boken «Pilgrims vandring», en bok som er blitt til velsignelse for millioner av mennesker, og som er den mest leste bok etter Bibelen. Med den boken har han prekt for slekt etter slekt og på den måten …

Guds underlige veier Les mer »

Lammet må ikke deles!

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

«For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.» 1Kor 1:30 Blant forskriftene for å nyte påskelammet i den gamle pakt var også den, at det skulle etes helt og ikke noe av det levnes til neste morgen. Hvis noe ble til overs, måtte det brennes opp. Legg merke til denne forskrift! Lammet skulle etes helt. Forstår du? Skjønner du hva Herren vil si deg med dette? Av Kristus kan du ikke bare ta imot det som du selv synes om. Du må ta imot ham helt og fullt slik som han er gitt deg av Gud til visdom og rettferdighet og helliggjørelse og …

Lammet må ikke deles! Les mer »

Ordet om korset

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Korset som ble reist på Golgata vil til alle tider bli stående som de kristnes seierssymbol. Krusifikset minner om Jesu lidelse, men det tomme korset vil alltid ha en spesiell plass for Guds folk. Det vitner om at vi har en levende frelser. Jesus har stått opp fra de døde. Korset er tomt. Døden er oppslukt til seier! Korset – seierens symbolFor de kristne betyr korset og Golgata alt. Der led Jesus – Guds Sønn – til frelse for alle våre synder. Tenk hvilken kjærlighet han viste da han lot seg spikre til korstreet – som vår stedfortreder! Verdens barn kan aldri annet enn hate og trekke på skuldrene av korset og Jesu lidelse. Korset vekker for dem bare anstøt …

Ordet om korset Les mer »

Mitt vitnesbyrd om korset

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Det året jeg ble student, fikk jeg en kjær gave av en venn. Den ble meg kjær – ikke fordi den var kostbar, for det var den ikke – men fordi den kom til å tale så sterkt til min sjel. Gaven var et kors, et lite, hvitt trekors; men dette korset var slik at det lyste i mørket. Jeg hengte det over døren, slik at det hang rett imot meg når jeg hadde lagt meg. Om kvelden når jeg hadde slukket lampen, lyste dette korset imot meg i mørket, og talte sitt stille, sterke språk til mitt hjerte. Å, hvor jeg trengte det nettopp i den tiden, så mye av det gamle holdt på å ramle for meg; barnetroen …

Mitt vitnesbyrd om korset Les mer »

Åndelege brytningar

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Det finst eigentleg berre to slags menneske på jorda: frelste og ufrelste. Desse kan igjen delast i tre kategoriar: frelste, ufrelste og religiøse. Farisearane på Jesu tid er eit eksempel på denne tre-delinga. Ingen var så sikre som dei at dei hadde det rett i sitt gudsforhold, men dei høyrde saman med dei ufrelste. Desse to slags bekjennande kristne er meisterleg skildra i boka, «Våre lamper slokner», av J. F. Løvgren, som har vore attgjeven her i bladet. Av Skrifta ser vi at Jesus prøvde å koma dei til hjelp som vart kalla «tollmenn og syndarar», men òg dei religiøse. Når vi les om dette i Bibelen, ser vi at Jesus fekk koma mange av dei førstnemnde til hjelp og …

Åndelege brytningar Les mer »

Hva er kirken?

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Utviklingen i Den norske Kirke er tragisk. Hva gjør vi nå? Slik er det mange som spør. Da kan det være på sin plass først å spørre hva kirken er. Jeg tror på Den Hellige Ånd, én hellig, allmenn kirke. Slik bekjenner vi. Kirken er noe vi tror. Vi tror at det finnes én kirke, ett samfunn av hellige, virket av Den Hellige Ånd. Kirken er ingen menneskelig organisasjon, men en åndelig organisme, bestående av levende, personlige lemmer. Det er bare én kirke, slik det er bare «én Herre, én tro og én dåp, én Gud og alles Far» (Ef 4:5-6). Men hva da med alle de ulike kirkesamfunnene og kristelige organisasjonene? Det er menneskelige innretninger og ikke det samme …

Hva er kirken? Les mer »