– Han lot soloppgang fra det høye gjeste oss (Luk 1:78).
En soloppgang kan forandre alt. En syk ligger og teller nattens timer som snegler seg av sted, mens smertene piner. Et skip kjemper mot storm og mørke uten å vite hvor det er. En fjellvandrer går seg vill og søker ly bak store stener mens storm og uvær raser. Og så kommer soloppgangen, og alt blir annerledes. Det tennes håp!
Men ingen soloppgang bringer større omveltninger enn å oppleve soloppgangen fra det høye!
Et menneske går dømt og fortvilet. Alt er belgmørk natt, ingen vei å se, intet liv å merke, ingen redning å øyne. Alt skriker: du er fortapt!
Og så kommer soloppgangen fra det høye. I det lys får sjelen se Jesu kors, og det dømte menneske får tro seg frelst. Det får tro den vidunderlige sannhet at Jesus «har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, kjøpt meg og frelst meg fra alle synder, fra dødens og djevelens vold, ikke med gull eller sølv, men med sitt eget dyre blod og sin uskyldige pine og død, for at jeg skal være hans egen».