Bønn ut fra Mika 7:7
«Men jeg vil skue ut etter Herren, vente på min Frelses Gud. Min Gud vil høre meg.» Ja, hvem andre enn deg, Jesus, skulle vi gå til? Du har jo det evige livs ord.
«Men jeg vil skue ut etter Herren, vente på min Frelses Gud. Min Gud vil høre meg.» Ja, hvem andre enn deg, Jesus, skulle vi gå til? Du har jo det evige livs ord.
Det er Immanuel Fuglsang fra Herning i Danmark som uttrykker seg slik når han kommenterer tiden vi lever i, og han ser hvordan ordet om korset tas bort fra forkynnelsen. Han er engstelig for at mange bekjennende kristne en dag skal møte en stengt himmeldør.
Det går an å være rik midt i sin fattigdom. Men det er også mulig å være fattig i all sin rikdom. Den største rikdom er å kjenne Jesus og ha ham til frelser. Det er å eie syndenes forlatelse i Jesu Kristi blod, i det han gjorde da han døde som din og min stedfortreder på korset.
Her er bibelfortellingen «Emmausvandrerne». Teksten er hentet fra Luk 24:13-49.
«Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet. Men vi som med et utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd. Derfor, da vi har fått denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet. Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds ansikt til alle menneskers samvittighet. Er så vårt evangelium likevel skjult, da er det for dem som går fortapt, det er skjult. For denne verdens gud …
«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.» (Kol 3:1-3) Paulus har tidligere i kapittel 2 skrevet om at vi ble begravet med Kristus i dåpen, og at vi på samme måte ble oppreist med ham ved troen på Guds kraft. Han sier at vi var døde ved våre overtredelser og vårt uomskårne kjød. Men Gud gjorde oss levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser. Når Paulus i det tredje kapittel (fra …
«Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham, rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk. Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus.» (Kol 2:6-8) Kolossæ var en by i Frygia i Lilleasia. Den lå et stykke inn i landet, omtrent 17 mil øst for Efesus. Det var fra denne byen Paulus’ nære venner, Filemon og Epafras, kom. Også hit var evangeliet kommet, og nå skriver Paulus «til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ». Og for oss er det skjedd at i vår bibel har dette brevet fått en mye …
Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. (Kol 2:15) Da Jesus døde på korset, seiret han for alltid over djevelen og hele hans hær.
«For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham.» (Kol 1:16) «I begynnelsen skapte Gud …» Det er Bibelens første ord. De handler om Jesus og peker fram mot ham.
«Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.» (Kol 1:12-14) Apostelen Paulus oppfordrer menigheten i Kollossæ til å takke Herren for at evangeliet er blitt forkynt for dem. De hadde lært å kjenne Guds nåde og tatt imot budskapet. Nå bærer de også frukt og vokser. Det er Faderen som har gjort dem skikket til å få del i de helliges arv i lyset.