Søk

Lov og Evangelium

Det største ved det å være en Kristen

Har trang til å fortelle en historie. Den kan misforstås og misbrukes, men er det rene evangelium.Jeg hørte professor Hallesby bare en eneste gang, i Nykirken i Bergen. Det var på et høstmøte i Indremisjonen i 1958. Jeg ville gjerne høre ham. Sikkert et uvanlig ønske av en attenåring.Har hatt slik hjelp av denne prekenen, så jeg lærte den utenat og kommer stadig tilbake til den fremdeles. Hallesby sluttet prekenen sin med å si at han ved forskjellige anledninger i sitt liv hadde blitt spurt om hva som var det største ved det å være en kristen. Det hadde han svart litt forskjellig på. Det visste han, for han hadde skrevet det opp. Kristenhøvdingen var nå en gammel mann. Han …

Det største ved det å være en Kristen Les mer »

Rosenius om rettferdiggjørelsen

Carl Olof Rosenius’ forkynnelse er i hele sin bredde i hovedsak en fremstilling av den bibelsk-lutherske rettferdiggjørelses- og helliggjørelseslære, grunnlaget og forutsetningene for denne, og tros- og livserfaringene i dens praktisering.Som overskrift over Rosenius’ forkynnelse i sin helhet, kan en sette døperen Johannes’ ord: «Se der Guds lam!» ForsoningenI Guds hjerte ligger grunnlaget for forsoningen, som er forutsetningen for rettferdiggjørelsen, som igjen muliggjør og skaper kraft til helliggjørelse. Det finnes ingen forsoning for synder uten den Gud tilveiebrakte i sin Sønn, ingen rettferdighet overfor Gud uten Kristi stedfortredende lydighet og lidelse, og ingen helliggjørelse før rettferdiggjørelsen. Forsoningens historie er ifølge Rosenius i korthet denne: Med sin ulydighet drog Adam hele menneskeslekten med seg i synd og død. Og pådrog seg …

Rosenius om rettferdiggjørelsen Les mer »

Nåden og gaven

Latomusskriftet kalles et lite skrift av Martin Luther. Skriftet er kjent og stadig gjenstand for drøftelser på grunn av det Luther her sier om «nåden og gaven» i tilknytning til Rom 5:15-17.Loven, skriver Luther, åpenbarer to ting: Syndefordervet og Guds vrede. Evangeliet gir på sin side to ting: gaven (donum) og nåden (gratia), gaven til hjelp mot syndefordervet hos oss, og nåden til hjelp mot vreden hos Gud. Vreden og nåden er totale bestemmelser, sier Luther. Et menneske er enten under vreden eller under nåden. Med syndefordervet og troen (gaven) er det annerledes, det er noe som mer eller mindre hersker i oss og gjør seg gjeldende. Med «gaven» tenker Luther på troen. Gaven gir to ting, for det første …

Nåden og gaven Les mer »

Av nåde

Barnestykke av Ludvig HopeEn ung lærer som gjerne ville hjelpe barna til å lære så mye som mulig, prøvde på forskjellig vis å vekke læretrangen hos dem. En dag sa han til klassen at alle som dagen etter kom på skolen og kunne leksen sin godt, skulle få komme inn i bestestuen hans, og der skulle de få hver sin kopp sjokolade og et fint brød. Vi skal huske på at slike ting ikke var småtteri på bondebygden her i landet den gangen. Som ventende var dro alle hjem fra skolen den dagen med et eneste stort mål: De ville lære leksen sin, så de kunne få komme inn i bestestuen til læreren og få sjokolade og fint brød neste …

Av nåde Les mer »

Synden og det onde hjertet

«Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.»1Joh 1:8-9 Synden er det største onde i verden. Det er en illusjon og et stort bedrag å tro at menneskene er gode og har en god vilje. Apostelen Johannes skriver her i sitt første brev til menigheter i Efesus og omegn. Efesus var et «syndens Mekka». Men brevet kunne like gjerne vært skrevet til oss i dag. Det har adresse til alle og gyldighet til alle tider. Johannes hadde levd et langt liv. Av erfaring visste han at syndens onde …

Synden og det onde hjertet Les mer »

Vegen – og farane

På vandringAlle som tilhøyrer menneskeslekta, er evighetsvandrarar – på veg mot ein av to endestasjonar: himmel eller helvete.Dei aller fleste synest å vera lite opptekne av det, også mellom oss som kallar oss kristne.Ordet «æve» er eit frykteleg ord med tanke på fortapinga. «Røyken av pinsla deira stig opp i all æve» (Op 14:11). Gud er ikkje berre kjærleg, han er også heilag.«Og er det med naud og neppe den rettferdige vert frelst, korleis skal det då gå med den ugudelege og syndaren?» (1Pet 4:18). SvevnDet står om dei ti brurmøyane at dei sovna alle. Det trur eg er vår situasjon i dag. Vi søv. At dei som forkastar Jesus og hans frelse, går fortapt, kan vi forstå. Verre er …

Vegen – og farane Les mer »

Læren om Kristus

Hvilken artikkel er den viktigste i hele vår kristne lære? Det viktigste – og hovedsummen – av den kristne lære er dette, at Gud har sendt og gitt oss sin Sønn Kristus, og ved ham alene tilgir oss alle våre synder, gjør oss rettferdige og salige. For er det ikke sant, at vi alene ved Guds nåde er forløste fra synd og død, rettferdig- og saliggjorte, og det uten alle våre gjerninger og uten vår fortjeneste? Kan vel djevelen eller pavedømmet nekte det, at Kristus er født og død for oss, ja, har utgydt sitt blod for å tilegne oss slik nåde og at han ved dåpen og Ordet meddeler oss den? Denne grunn og klippe må til og med …

Læren om Kristus Les mer »

Mange farer rundt meg truer

Mange farer rundt meg truer, gir meg slag og mange sår. Når jeg i mitt hjerte skuer, er jeg et villfarent får. Slangen dårer med så meget, vil i hjertet komme inn. Jeg av Adams fall er preget, sløvnet hen i sjel og sinn. Løven brøler i mitt hjerte, kledd som fåret i sin ham. Viser bort all nød og smerte, roser meg i all min skam. Kan jeg da en kristen være, jeg som lenket er i synd? Kan jeg selv min byrde bære, jeg som sitter fast i dynd? Herren er den gode hyrde, vokter på sitt kjære får. Løven makter han å myrde, slangen under fot han trår. Gud skje takk for denne seier! Riket ditt er …

Mange farer rundt meg truer Les mer »

Hjem fra Kina (III)

«En gråtung og kjølig oktoberdag 1946 landet et lite tomotors propellfly ved Bromma lufthavn nær Stockholm. Den lange flyturen fra Østen er over – uten uhell av noe slag. Motorene slåes av. En dør svinges åpen og en trapp trilles borttil. Meget langsomt ned trappen kommer seks norske misjonærer. Jeg var en av dem». Slik skriver Asbjørn Aavik i boken «Grotid i storm» (Lunde forlag, Oslo, 1982). Vi har fulgt noen av de norske misjonærene som ble værende i Kina og Manchuria under andre verdenskrig – lenger enn de hadde tenkt. Det er ikke bare den spennende og rørende historien som har gjort at dette har fått sin plass i bladet. Vi trenger å lære at Jesus kaller oss til …

Hjem fra Kina (III) Les mer »

Glimt fra Sør-Amerika

«Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde på den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette.»Luk 24:46-48 Oppdraget har gått i arv. Kallet nådde oss – her i det ytterste Norden. Det står fortsatt ved lag. Evangeliet om Jesus skal forkynnes for alle folkeslag – over hele jorden – og så skal Jesus komme igjen. Inka-indianernes etterkommerePå tur til Bolivia og Peru i oktober fikk jeg se det på nært hold. Evangeliet går fram blant quechua-indianerne – én av mange folkegrupper som det nå drives misjon iblant. De bor på høyslettene og bortgjemt …

Glimt fra Sør-Amerika Les mer »