Ingar Gangås

Årsmelding fra Landsstyret«Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så dere kan få leve, du og din ætt!»5Mos 30:19 Her står Moses, Herrens tjener, ved grensen til Kanaan, det lovede land. Han hadde ført Israelsfolket i 40 år gjennom ørkenen. Et gjenstridig folk hadde de vært, selv om Herren hadde bevist sin trofasthet gang på gang. Nå minner han dem om at både livets og dødens vei er blitt forelagt dem. De har altså ingen unnskyldning, og han oppmuntrer og tilskynder dem til å velge livets vei. Et arbeidsår ligger bak oss, og vi har også blitt forelagt livets og dødens …

Velg i dag hvem dere vil tjene! Les mer »

I forrige nummer av bladet fikk vi høre om starten på en dyptgripende vekkelse i Kina. Herjingene til «Den røde hær» var store. Krigen med japanerne skapte stor usikkerhet. De norske misjonærene satt «fanget» i fremmed land – uten pengeoverføringer og kontakt med hjemlandet. Først i 1946 kunne de siste elleve reise hjem, etter 8–11 års atskillelse fra sine kjære i Norge. Foreldreløs misjonVi siterer fra Asbjørn Aaviks bok, «Grotid i storm – krigsår i Kina» (Lunde forlag 1982): «Denne betegnelse(Orphan Mission) sprang frem i Amerika etter krigsutbruddet i Europa. Kontakten mellom sendeland og sendebudene ute på de mange misjonsmarkene i Asia og Afrika opphørte plutselig. Ikke bare brevkontakten. Pengeforsendelser ble umuliggjort. Ingen, verken hjemme eller ute, ante hvor lenge …

Vekkelsen i Kina (II) Les mer »

«Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok seg av deg! – Og hun fortalte sin svigermor hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: Den mannen jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas. Da sa No’omi til sin sønnekone: Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin miskunnhet bort verken fra de levende eller de døde! Og No’omi sa til henne: Den mannen er en nær slektning av oss, han er en av våre løsere.»Rut 2:19-20 Det var hungersnød i Israel som gjorde at Elimelek tok med seg sin kone, No’omi, og sønnene, Mahlon og Kiljon, for å reise til Moab. De var …

Vår gjenløser Les mer »

Når Jesus gjester et folk med vekkelse, får det alltid ringvirkninger. En av dem er at det skapes en nød om at andre må få høre evangeliet. Johannes Brandtzæg (1861–1931) ble en av førerne for misjonsfylkingen i Norge. Han kom ikke utenom nøden for Kinas mange millioner ufrelste. De unge jentene i Bergen – som hadde fått en brann i sitt hjerte – var sikre på at Gud hadde såkorn nok. – Det er som å kaste mjøl på havet, mente noen. – Gud har mjøl nok, svarte de. Slik kom norsk misjon i gang i Kina. Da de norske Kina-misjonærene trakk seg tilbake i 1927 på grunn av nasjonalistenes herjinger (serie om Johannes Brandtzæg i L&E nr. 4-10/ 2010), …

Vekkelsen i Kina (I) Les mer »

Jesus gav seg frivillig i døden for vår skyld. Veien gikk om Getsemane hage. Jesus kom ofte dit. Der kunne han tale med sin Far. Denne gangen ble kampen ekstra hard. Det smertet å bære byrden av all verdens synd. Judas nærmet seg – i spissen for en flokk som trodde de kunne gripe ham. Men de ble slått til jorden da han spurte dem om hvem de lette etter. «De svarte ham: Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er meg! (Jeg er) Er det meg dere leter etter, så la disse gå!» (Joh 18:5). «Skulle jeg ikke drikke den kalk Faderen har gitt meg?» (18:11). Det kostet å gi sitt liv til en løsepenge for den falne …

Påskeunderet Les mer »

For snart 15 år siden sto han ved starten av sin tjeneste og skulle begynne som evangelist blant indianerne i høgfjellet. Et spørsmål om en ledende stilling var blitt avslått. Han hadde kall til å forkynne evangeliet for sitt eget folk. Det ble flere år som evangelist og bibellærer. Nå er han ikke i tjeneste for kirken lenger. – Jeg har kommet på avstand, fortalte han da jeg besøkte ham i oktober 2011. – Ei helg for ikke lenge siden hadde vi besøk av min eldste datter og familien. Barna spurte om det ikke var noen søndagsskole å gå på. Jeg måtte svare at vi ikke gikk i kirken lenger. Vi driver en god forretning nå, og tjener godt… Vi …

Vil også dere gå bort? Les mer »

«Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.»Joh 1: 5 Jesus er det eneste sanne lys. Han skinner – vedvarende – i denne mørke verden. Til tross for motstand fra verdens barn, kan han ikke annet enn skinne. Det er hans vesen. Fysiske lover tilsier at enten må lyset vike for mørket, eller så må mørket gi tapt for lyset. Det blir et enten eller. Når det ene minker og avtar, vil det andre øke og tilta i styrke. Men slik er det ikke med Jesus. Han slutter ikke å lyse selv om mørket blir aldri så intenst. Lyset fra himmelen kan ikke endre karakter. Jesus er lysets opphav, og kan ikke forandre seg, selv om mørket …

Lys i mørket Les mer »

En salme til trøst Av Ingar Gangås Mange av våre vakre sanger og salmer har et spesielt godt og sjelesørgerisk budskap. Når vi undersøker nærmere den livssituasjonen de ble «født» i, skjønner vi med en gang at her har vi med forfattere å gjøre som selv har gått i Guds skole. Nedenfor gjengis en salme vi dessverre sjelden synger. Den ble skrevet av Johann Christoph Olearius (1611–1684), som var tysk teolog, salmedikter og hymnolog. Han ble født i Halle i Tyskland, og var fra et strengt ortodoks luthersk hjem. Som gutt mistet han begge sine foreldre, bare 11 år gammel, men han ble oppdratt hos gode pleieforeldre. De tok hånd om ham og hjalp ham fram slik at han etter …

En salme til trøst Les mer »

Vekkelse på bedehusetAv Ingar Gangås Jeg husker som barn og ungdom at det var mange forskjellige forkynnere fra flere ulike organisasjoner som besøkte bedehuset der jeg vokste opp. Enkelte ganger sto de nesten i kø for å slippe til med sine møteuker. Jeg var ofte med. En god stund før møtet tok til, senket det seg en høytidelig stillhet over forsamlingen. Det var en stille forventning om å «få» noe, og vi var på hellig grunn. Forkynnerne var svært forskjellige. Noen var mer originale enn andre. Og det hendte ikke sjelden at en nesten kunne bli litt redd for dem. Et hellig alvor fulgte med når de skildret den levende Gud som ikke tåler synd. Gikk de over til å …

Vekkelse på bedehuset Les mer »