Lys i mørket

«Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.»Joh 1: 5

Jesus er det eneste sanne lys. Han skinner – vedvarende – i denne mørke verden. Til tross for motstand fra verdens barn, kan han ikke annet enn skinne. Det er hans vesen. Fysiske lover tilsier at enten må lyset vike for mørket, eller så må mørket gi tapt for lyset. Det blir et enten eller. Når det ene minker og avtar, vil det andre øke og tilta i styrke. Men slik er det ikke med Jesus. Han slutter ikke å lyse selv om mørket blir aldri så intenst. Lyset fra himmelen kan ikke endre karakter. Jesus er lysets opphav, og kan ikke forandre seg, selv om mørket ikke vil ta imot ham.

Verden ligger i mørke
For mennesket er det et enten eller. Enten lever du i lyset, eller du er i mørkets vold. Den forblindede verden forstår ikke sitt eget beste, og vil helst ikke ha noe med lyset å gjøre. «Mørket tok ikke imot ham». «Mørket» betyr «verden» eller «menneskeheten», som ligger i det onde. Mennesket verken kan eller vil ta imot Lyset. Dets forstand er formørket slik at det ikke er i stand til å gripe det. Til dette mørke kom Jesus for å bli ditt lys og åpenbare frelsen fra himmelen.

Mørket har tapt
«Ta imot» kan også oversettes: «få bukt med» eller «overvinne». Da vil verset gi følgende trøst til Guds barn: «Og lyset skinner i mørket, og mørket fikk ikke bukt med det». Det innebærer at mørket aldri kan overvinne lyset. Selv om mørket er stort, og ondskapen bare vokser fra dag til dag, så klarer det aldri å kvele lyset. Guds rike lar seg ikke overvinne av mørkets rike. Jesus er seierherren. Han seiret over satan på korset og vant oss en evig forløsning. Djevelen har tapt, og hans rike er på vikende front, selv om det på mange måter ikke ser slik ut. Gud er på tronen, og Han kommer til å gjennomføre sin vilje selv om ondskapens åndehær ypper til strid.

Lys eller mørke
På dommens dag skal Gud skille «lysets barn» og «mørkets barn» for godt. La Jesus – det sanne lys – slippe til i ditt liv mens det ennå er nådetid! «Han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys» (1Pet 2:9).

«Hva kan vel solen for det, når den lyser og skinner, at jeg lukker øynene og ikke vil se dens lys, eller skjuler meg for den under jorden?» (Martin Luther).