Ingar Gangås

Mange har nok vært i Israel og besøkt området ved Dødehavet. Det blir fortalt at innsjøen på enkelte plasser kan ha et saltinnhold på opptil 70 %. Sjøen har lite tilgang på friskt vann, og den mangler utløp slik at saltet hoper seg opp. Det er døden som rår. Slik kan det også bli dersom misjonskallet dør ut. Kristne som bare mottar, uten å dele evangeliet med andre, vil snart begynne å dyrke seg selv. I stedet for brannen etter å nå videre ut med Guds ord, blir en etter hvert mer og mer selvsentrert. Det kan bli mange reiser til Syden, men mindre og mindre offer til misjonen. Mye av tiden kan gå med til «facebook», der en bretter …

Dødehavet Les mer »

«Men når alt dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.» Luk 21:28 Gud har en plan for alle ting. Den vil fullføres akkurat slik som han har sagt oss det i sitt Ord. Når denne verden går i oppløsning, er oppfyllelsen av Guds rike nært forestående. Det skal bli en ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor. Da Jesus gav misjonsbefalingen til sine elleve disipler på fjellet i Galilea, sa han: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Mat 28:20). Det skal altså komme en verdens ende. Vi skjønner av alle tegnene i tiden at den nærmer seg. Da tar nådetiden slutt. Derfor gjelder det …

Inntil verdens ende Les mer »

Det var mørke, trengsel og fattigdom i Israel da Jesus ble født. Den siste profeten, Malakias, levde om lag 400 år tidligere. Siden da hadde det vært en åndelig nedgangstid – med avgudsdyrkelse og lite sant gudsliv. Da kom Jesus, Livets lys, mens det var på det mørkeste. Ordet fra profeten Jesaja gikk i oppfyllelse: «Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle» (Jes 9:2). Døperen Johannes ble kalt til å være forløper og veirydder. Apostelen Lukas skriver om ham og soloppgangen som skulle komme: «Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå fram for Herrens åsyn for å rydde hans veier, …

Guds lys sprenger alt mørke Les mer »

Vi har i tre tidligere artikler over Jesaja, kapitlene 1 og 40, fått høre om Gud som tukter og trøster. «Trøsteboken» (kapitlene 40-66) inneholder 27 kapitler som igjen kan deles i tre hoveddeler (á ni kapitler) – med den tre-enige Gud som tema. Vi oppsummerer kort innholdet i disse tre delene, og skal spesielt merke oss hvordan hver av dem avsluttes med en advarsel om hvordan det går når trøstebudskapet ikke finner rom i hjertet, men avvises i vantro. Gud trøster og forherderI første del av «Trøsteboken», kapitlene 40-48, hører vi om Faderen som har sendt sin Sønn, Jesus Kristus, for å bringe frelsens evangelium ut til både hedninger og jøder. «Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som …

Når trøsten ikke finner rom Les mer »

«Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.» Jes 40:2 Striden om Jerusalem var hard da profeten skrev dette. Assyrerne gjennomførte mange erobringstokter mot jødene på profeten Jesajas tid, og bare 20 år etter at han bar fram dette budskapet om at striden var endt, ville folket bli bortført til Assyria som fanger. Om 150 år skulle det også komme veldige angrep fra babylonerne, som kom til å ødelegge byen og føre folket i fangenskap til Babel. At hennes strid er endtNår vi i dag vet hvordan det kom til å gå, med kriger og uroligheter, og at …

Trøstens grunn Les mer »

Profeten Jesaja forkynte dom over Israel på grunn av deres avgudsdyrkelse og frafall. Snart skulle bortførelsen til Assyria komme, og deretter fangenskapet i Babylonia. Bare «den lille rest» – de som omvendte seg og trodde på Herren – kunne frelses. Red. «Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.» Jes 40:1-2 Det er Gud (Elohim), den ene og sanne Gud, himmelens og jordens skaper, den allmektige, som taler. Han alene er Gud. Han taler her til sine egne, det vil si til sitt eiendomsfolk, Israel, som «deres» Gud. Men det er …

Trøst mitt folk! Les mer »