Per Bergene Holm

Å forkynne Guds ord og forvalte sakramentene er retter og plikter som hører til det alminnelige prestedømme. Det er gitt til den troende menighet som helhet. Det betyr imidlertid ikke at enhver troende skal gjøre alt. Alle er ikke profeter eller lærere, alle har ikke nådegave til å lede og styre, til å prøve ånder eller helbrede. Nei, Gud har i sin uendelige visdom ordnet det slik at han har fordelt tjenestene mellom de troende og gitt den enkelte utrustning til sin tjeneste.

Alt som står om det alminnelige prestedømmet i Det nye testamentet, har sin grunn i det gamle. Det vil derimot ikke si at det alminnelige prestedømme er identisk med det aronittiske, for det er det så visst ikke. Men alt har likevel sitt forbilde der.

I dette nummer av bladet vil vi ha særlig fokus på det vi gjerne kaller lekmannslinjen og hva det innebærer for «hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet» (1 Tim 3:15).

Når våre barn kommer i den alder at de blir bevisst sin egen vilje og seg selv i relasjon til andre, skjer det en naturlig selvstendiggjøring i barnets liv. «Klare sjøl», sier barnet og tar skjea og søler grøt over hele seg.

I dette nummeret av bladet vil vi særlig stanse for foreldreansvaret. Foreldrenes forhold til barna har en veldig sentral plass i Skriften. Av alle Guds bud som gjelder vårt forhold til hverandre, har Gud satt budet om å hedre far og mor først, før budet mot å slå i hjel, før budet mot å bryte ekteskapet.

Det er interessant å lese hvordan psykiatere og psykologer legger nesten all vekt på barnets oppvekstmiljø når de skal forklare alvorlig skadede sinn og personlighetsforstyrrelser hos voksne mennesker. Og samtidig bør det få alle foreldre til å ta på dypeste alvor det ansvar de har for sine barns sunne utvikling, både menneskelig og åndelig.

Nådegavene er gitt til tjenere: Elia sier når han trer fram i Israel: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg tjener.» (1 Kong 17:1)

Det er nåde fra Gud å få være med i Guds rikes tjeneste. Det er ingen byrde, ikke et ork, ikke en forpliktelse en helst skulle vært foruten, men det er å ha fått del i nåde. Jo mer Guds nåde har fått rom i ditt hjerte, jo mer blir livet ditt et liv i tjeneste for Gud og dine medmennesker. Det blir en trang å få være med å gi og hjelpe, tjene og ofre, det blir en nød og en lyst. De troende i Makedonia hadde opplevd veldige trengsler og var veldig fattige. Men ut av gleden over frelsen i evangeliet og midt i deres dype fattigdom, strømmet det ut en veldig rikdom på oppriktig godhet. De ga …

Givertjenesten Les mer »