Å salige stund uten like
Å salige stund uten like, han lever, han lever ennu! Han vandrer i seierens rike. Min sjel, hvorfor sørger da du? Han er ikke lenger i graven, hvor bleknet i døden han lå: Jeg levende så ham i haven, og aldri så skjønn jeg ham så. Han lever, og jeg skal få bringe hans venner det salige ord. – Tenk, jeg som er ringest blant ringe, den minste han kjenner på jord. Tenk, jeg skal hans hilsen frembære. Å kunne jeg synge det ut! Mer kunne ei engler begjære, enn gå med så salig et bud. Å salige stund uten like, han lever, han lever ennu! Han vandrer i seierens rike. Min sjel, hvorfor sørger da du? Du …