Gjennom tåken
Nikolai Andreas Høigård trasker omkring i tåken uten å vite hvor han egentlig skal gå hen. Det er ikke så lenge siden han kom på frifot igjen nå siste gangen (…). En gang hadde han vært lykkelig han òg, men det var lenge siden. Han tenkte ofte på de sorgløse dagene hjemme hos mor. Han husket hvordan hun slet for å holde hjemmet sammen. Far døde da han var tre år, og mor gikk som avisbud hver morgen og som vaskekone hver kveld for å tjene til livsopphold for seg og barna. Og det gikk. Streng var mor, men ingen hadde så godt hjerte som hun. Gjorde de det som rett var, gledet hun seg, men gjorde de noe galt, …