Fra 10. til 14. juli arrangerte Lekmannsmisjonen sin årlige hovedsamling på Bibelskolen på Fossnes. Gunnar Nilsson fra Nybro i Sverige var med som hovedtaler sammen med John Peder Samdal. I tillegg var det seminar om sjelesorg ved Sigbjørn Agnalt, og flere andre deltok.
Sommersamling i Lekmannsmisjonen Read More »
Åpningshelgen 18.-19. august markerte som vanlig starten på et nytt bibelskoleår. Vi ønsker velkommen til et nytt elevkull!
Åpningshelg på Bibelskolen Read More »
Årets stevne på Laberget var lagt til første helga i august, 1.-4. august. Vi fikk noen fine dager med godt vær, og noen prøvde seg både på fotballbanen og i kajakk i noen ledige stunder. Men det viktigste er jo å kunne samles om Guds Ord, og det var god oppslutning på møtene. Så får vår bønn være at vi som samles her nede, også en dag får samles der oppe, uten at noen av oss mangler.
Referat fra Laberget Read More »
«…Jeg er Herren, og jeg vil føre eder ut fra egypternes tunge byrder og utfri eder fra trælarbeidet under dem, og jeg vil forløse eder med utrakt arm og ved store straffedommer. Og jeg vil ta eder til mitt folk, og jeg vil være eders Gud, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, han som fører eder ut fra egypternes tunge byrder. Og jeg vil føre eder til det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville gi til Abraham, Isak og Jakob, og jeg vil gi eder det til eiendom; jeg er Herren. Og Moses sa dette til Israels barn; men de hørte ikke på Moses for angst og for det hårde trælarbeids skyld».
Herrens forløsning Read More »
Jeg sier da: Har de snublet for at de skulle falle? Langt derifra! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å vekke Israel til nidkjærhet. (Rom 11:11) Israel snublet ikke for å falle. De falt altså ikke med den hensikt at de skulle gå fortapt. Herren frister ikke sin utvalgte til å si nei, fordi han egentlig hele tiden ville ha en annen. Han er ikke slik. Ved jødenes fall er frelsen kommet til folkeslagene. Dette skjedde i Paulus sin samtid, mens han selv så på. Ja, han fikk selv være et utvalgt vitne for folkeslagene. Og han opplevde allerede i sin samtid hva jødenes forherdelse hadde ført til. Dette ser vi også i vår samtid: Enda
Israel skal bli frelst Read More »
Fra artikkelarkivet til Lov og Evangelium Satan kalte sammen til en verdenskongress. I åpningstalen til sine onde engler, sa han: «Vi kan ikke hindre de kristne i å lese Bibelen og kjenne sannheten. Vi kan ikke holde dem borte fra familieverdier. Men vi kan gjøre noe annet. Vi kan ødelegge for dem, slik at de ikke greier å få et varig og intimt forhold til Kristus.
La de bli så travle at de mister kontakten med Jesus Read More »
Å arbeide for Gud er ikke bare å forkynne Guds ord, reise ut som misjonær eller drive foreningsarbeid. Alt det arbeid vi gjør, er arbeid for Gud når vi er hans barn. På en gravstein i England sto det: «Her hviler John Smith, som i 40 år har laget sko til Guds ære i denne by». Han arbeidet for Gud hver dag i verkstedet sitt. Folk merker det nok, hvis vi gjør et arbeid så godt at det er til Guds ære. En kristen skal først og fremst være flittig og trofast i alt arbeid. Det er en gudstjeneste. Å arbeide for Gud er å tenke på at Gud ser alt det jeg gjør. En kjent dansk forfatter beså Kölnerdomen.
Jesus kaller bare dem til tjeneste som er kommet til tro på ham. Da han kalte disiplene til å vandre sammen med seg på heltid, hadde de allerede møtt Jesus til frelse. Det ser ut til at de først hadde vært disipler av Johannes døperen (Joh 1:35). Etter at Jesus var flyttet fra Nasaret til Kapernaum, begynte han å kalle disipler til sin spesielle gjerning. Tidligere hadde de vært med Jesus uten å forlate sitt jordiske yrke. Det står om Jakob og Johannes at de hadde egen båt med leiefolk, noe som tyder på at de var velstående (Mar 1:20). Nå forlot de fiskebedriften sin (Mat 4:1822), som sannsynligvis hadde vært en god og sikker inntektskilde. Tolleren Levi forlot tollstasjonen
Kalt til å følge Jesus Read More »
En taler sto en kveld og holdt foredrag som gikk ut på å bevise at kristendommen hadde spilt fallitt. Evangeliet var etter hans mening bare en oppdiktet historie som ikke hadde noen rot i det virkelige liv. Da taleren var ferdig, reiste en arbeider seg og sa: «For tretti år siden var jeg en forbannelse for denne byen. Jeg ble straffet av politiet, men forgjeves. Jeg prøvde selv på å forbedre meg, men det hjalp ikke det grann. Jeg skrev meg inn i en avholdsforening, men fristelsene var for sterke og overmannet meg. Alle som kjente min ynkelige tilstand hadde oppgitt håpet om å se meg som et skikkelig menneske. Selv forstod jeg at alt var tapt; Jeg maktet ikke
