Visst er det sant at vi ikke er fullkomne. Det er sant også om gamle kristne. Men denne sannheten
kan bli en farlig sovepute for oss.
Den som slår seg til ro med sin ufullkommenhet, han synder mot Gud. For Gud har kalt oss til å
jage mot det fullkomne.
Resultatene av denne kampen er viktige. Men det viktigste er at vi ikke gir opp, men fortsetter å
kjempe, selv om resultatene synes små.
«Bli fullkomne!», lyder det til de kristne hele livet igjennom. Det lød også over oss i vår dåp
gjennom forsakelsen og troen, det lyder over oss gjennom hele troens strid, like til Herren kaller
oss heim til seg. Da skal vi bli fullkomne, for da skal vi bli ham lik som kalte oss til fullkommenheten.
Vår samvittighet kan bare hvile i at vi er tilregnet Kristi fullkommenhet av nåde. Men likefullt gjelder det at vi må strebe etter å bli fullkomne. Den dagen vi slutter å jage etter å bli fullkomne, den dagen dør vi.
Derfor lyder vårt dagsprogram hver dag: «Bli fullkomne!» Det er gitt oss av ham som frelste oss.
Av Lars Eritsland
Fra andaktsboken
«Mesteren er her»