Søk

Jeg vil lete etter ham som min sjel elsker

Jeg vil lete etter ham som min sjel elskerAv Olaf Klavenæs På mitt leie lette jeg om natten etter ham som min sjel elsker. Jeg lette etter ham, men jeg fant ham ikke. Jeg vil stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene. Jeg vil lete etter ham som min sjel elsker. Jeg lette etter ham, men jeg fant ham ikke. Vekterne, som går omkring i byen, møtte meg. Har dere sett ham som min sjel elsker? Ikke før var jeg gått fra dem, så fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg grep fatt i ham, og jeg slipper ham ikke før jeg har ført ham til min mors hus, til hennes kammer som har …

Jeg vil lete etter ham som min sjel elsker Les mer »

Møtet

MøtetAv N. P. Madsen (1860-1916) Alt var forberedt, alt var lagt til rette til en stor, hellig og salig stund. Det var to som skulle møtes – to, som evig hørte sammen, men som en tid hadde vært adskilt. Den ene hadde i lange tider gått i sitt rike hjem og lengtet – dag og natt – time etter time. Der var en plass som var tom – en plass som kjærligheten hadde beredt. Der var et hjerte som savnet det ømmeste av alle favnetak. Hvor ofte hadde han ikke stått ved vinduet og speidet ut etter sitt barn. Akk – kommer han dog ikke – kommer han dog ikke! Han hadde jo syndet så forferdelig, krenket og trådt på …

Møtet Les mer »

Vilje og tro

Vilje og troFredrik Wisløff (1904-1986) At en 14-15 åring kan tro at han har en fri vilje, det kan jeg forstå.Men at en 40-50 åring kan tro det, er meg uforståelig. Livets harde virkelighet burde ha lært ham å kjenne seg selv bedre.At en vakt sjel, som ennå treller under loven, kan gå ut fra at troen er en menneskelig sjelsevne og derfor med fortvilelse søker etter den, er helt naturlig. Men at en sjel som mener å ha opplevd evangelisk frigjørelse, kan tro det, er ufattelig. Mon han da virkelig er frigjort? Hverken den frelsende vilje eller den rettferdiggjørende tro finnes i menneskets eget indre, slik det er av naturen. Det var ingen sak om vi i oss selv …

Vilje og tro Les mer »

En soning for våre synder

En soning for våre synderAv Fritz Larsen (1895-1968) Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder. Heb 2:17 Det som vi i vårt språk kaller soning er en sak hos Gud som på en måte ikke kommer oss ved, og som vi ikke har rørt ved. Det er Guds sak. Hadde det ikke vært noen oppstandelse, så hadde det ikke vært noen frelse for oss, tross soning. Soning er ikke en regning som skal betales. Det er et forhold mellom Gud og synden. Det er ikke en soning mellom synderen og Gud, men det er en soning av synden. …

En soning for våre synder Les mer »

Religiøsitet og liv i Gud (3)

Religiøsitet og liv i Gud (3)Av Johannes Daasvand (1884-1955) Frigjørelse og bevarelseHer tenker vi særlig på den subjektive siden ved frigjørelsen, frelsen i Kristus tilegnet og mottatt i tro.Grunnlaget for den enkeltes frigjørelse er Jesu Kristi forsoningsdød på Golgata.Noen ord fra Skriften om dette:«Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss.» (Gal 3:13)«…dere ble kjøpt fri … med Kristi dyrebare blod.» (1Pet 1:18-19)«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.» (Rom 8:1-2) En sann kristen har vært fremstilt for høyesterett, erkjent seg skyldig og fortapt og mottatt frihetsbrevet, underskrevet med Jesu blod.Frikjent av …

Religiøsitet og liv i Gud (3) Les mer »

Kristus – vår yppersteprest

Kristus – vår yppersteprestAv evangelist Eusebio Alvis, Peru «Nå hadde jo også den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten, og den hadde sin jordiske helligdom. (…) Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender – det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. Heb 9:1,11-12 Israels helligdom, Tabernaklet, var oppdelt i det helligste og det aller helligste. I det helligeste var det forskjellige ting knyttet til offertjenesten. I det aller helligste gikk …

Kristus – vår yppersteprest Les mer »

Noko om sann og falsk helging

Noko om sann og falsk helgingAv Josef Nilsen (1920-1981) Vår tids forkynning legg ofte stor vekt på den kristne sitt liv. Men eg har merka meg at vår vokster i helging og siger over synda ofte blir boren fram på ein lovisk måte. Du skal få hjelp og kraft av Jesus, blir det ofte sagt. Og på ein måte er det rett nok, for det vil han meir enn gjerne gi oss.Men blir det på den måten at vår helging skal vera med å bøta på det Kristus gjorde for oss, då blir det falskt. Kanskje mange gjekk bort frå den truande flokken nettopp fordi dei ikkje fekk sjå fridomen i heilaggjeringa? Forsoninga og vår rettferd for Gud kan bli …

Noko om sann og falsk helging Les mer »

Han er min frelser, herre og konge!

Han er min frelser, herre og konge!Av evangelist Ubaldo Marca, Peru «Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: Gå inn i landsbyen like foran dere. Der skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en fole sammen med den. Løs dem og lei dem hit til meg. Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem! Da skal han straks sende dem. Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel – på trelldyrets fole. Disiplene gikk da av …

Han er min frelser, herre og konge! Les mer »

Skjøgen Rahab

Skjøgen Rahab Av Per Bergene Holm Josva, Nuns sønn, sendte hemmelig to speidere ut fra Sittim og sa: Gå av sted og se dere om i landet og særlig i Jeriko! De gikk da av sted og kom inn i huset til en skjøge som hette Rahab, og der overnattet de. (…) Før speiderne hadde lagt seg til å sove, gikk hun opp til dem på taket. Og hun sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet. Nå er det kommet over oss en redsel for dere. Alle som bor i landet forgår av frykt for dere. For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere drog ut av Egypt, …

Skjøgen Rahab Les mer »

Årsmelding for arbeidsåret 2002/2003

Årsmelding for arbeidsåret 2002/2003 fra landsstyret i Norsk Luthersk Lekmannsmisjon Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. (Rom 8:33) Guds hellige lov er vår anklager. Gjennom sine bud og krav rammer den vårt hjerte og dømmer vår samvittighet. Under lovens dom og vrede blir vi stående skyldige for Gud, syndige og skitne, uten unnskyldning, uten håp. I dette mørke og under lovens veldige hammerslag, bryter evangeliet inn og redder aldeles uforskyldt den dødsdømte synder. Og for Kristi soningsdøds skyld får synderen del i Sønnens utvelgelse. Du og jeg blir i Jesus Kristus Guds utvalgte, rettferdiggjort fra all synd, anklage og dom! I Lekmannsmisjonen ville vi gjerne få være med å løfte fram både lov og evangelium i …

Årsmelding for arbeidsåret 2002/2003 Les mer »