Det kristne vitnesbyrdet
Av Karl Notøy
Hvilket vitnesbyrd etterlater jeg meg? Blir Jesu navn æret ved det liv jeg lever? Det er ikke uten betydning hvordan jeg lever som en kristen. Bibelen sier at vi er et brev, lest og kjent av mange. Vitner mine gjerninger mot meg? Lever jeg et sløvt kristenliv? Er det selvhevdelse og egoisme som styrer mine valg?
Vi trenger å få mer av Kristi sinnelag. Ikke for å bli rettferdige overfor Gud, for den vegen er stengt. Men Bibelen sier at vi er verdens lys og salt. Vi sammenlignes med en by som ligger på et fjell og som ikke kan skjules. Jesus taler om at menneskene skal se våre gode gjerninger og prise vår himmelske far. Det kristne vitnesbyrd fremmes ikke bare gjennom ord, men også ved å leve et liv som er troen verdig. Det er noe som heter før og etter i en kristens liv. Før levde jeg etter kjødet, men nå lever jeg for Gud. Det finnes dessverre kristne som ikke tar det så nøye med hvordan de lever. «Det er jo nåde å få.»
Man må ikke leve lovisk, sies det. Jesus taler også om å ta sitt kors opp og følge etter han. Den kristnes vitnesbyrd blir aldri populært i verden. Nei, det kristne liv skal være til dom for verden. Poenget er ikke å fremheve seg selv, men å peke på Jesus for sine medmennesker. Mine evner, min tid, mine penger, ja alt som er meg betrodd, skulle mer brukes i tjeneste for han. Vårt ønske som kristne skulle være at vi gjennom våre ord og våre liv kunne frembringe et vitnesbyrd som mer herliggjør Jesus blant menneskene.
Vårt vitnesbyrd blir ofte så halvhjertet. Den kristne virksomhet kan bli mer som en hobby, der jeg blir nummer én, og Gud og mine medmennesker kommer i andre rekke. Det skulle være slik at det kristne vitnesbyrd sprang frem fra et hjerte i nød for sine medmennesker som er på veg mot fortapelsen. Kristi kjærlighet tvinger oss, sier Bibelen. Og har vi fått se noe av den kjærlighet Gud viste oss da han gav sin Sønn til soning for våre synder, var det underlig om ikke dette skulle prege oss i forhold til vår neste.
Vitner vi om oss selv, eller vitner vi om han som er vår Herre og Frelser? Som kristne skulle vi være menneskefiskere. Da er det han som har gitt oss oppdraget, som må få dyktiggjøre oss.
Han skal til slutt stå frem som seierherren. Det er han som tilkommer all ære og makt i all evighet. Så er det av bare nåde at vi engang får nå heim. Da skal alle hans tjenere for evig være berget.
Han er virkelig noe å vitne om, og leve for!