Søk

Det kristne vitnesbyrdet

Det kristne vitnesbyrdet Av Karl Notøy Hvilket vitnesbyrd etterlater jeg meg? Blir Jesu navn æret ved det liv jeg lever? Det er ikke uten betydning hvordan jeg lever som en kristen. Bibelen sier at vi er et brev, lest og kjent av mange. Vitner mine gjerninger mot meg? Lever jeg et sløvt kristenliv? Er det selvhevdelse og egoisme som styrer mine valg? Vi trenger å få mer av Kristi sinnelag. Ikke for å bli rettferdige overfor Gud, for den vegen er stengt. Men Bibelen sier at vi er verdens lys og salt. Vi sammenlignes med en by som ligger på et fjell og som ikke kan skjules. Jesus taler om at menneskene skal se våre gode gjerninger og prise vår …

Det kristne vitnesbyrdet Les mer »

Ha plan i din bibellesning!

Å, måtte alle sanne kristne oppmuntre og iherdig formane sine medmennesker til å virkelig å bruke Guds Ord! Alle Guds barn er jo de rette sjelesørgere, enten de er åndelige lærere eller de er vanlige lekfolk. Da er det selvsagt stort om du av og til metter et sultende, fattig menneske som kommer til deg. Men du gjør jo hundre ganger mer godt om du setter dette mennesket i stand til selv å skaffe og ta til seg sitt daglige brød så lenge det lever. Det er dette du gjør når du hjelper mennesker til selv å bruke Guds Ord. Det er ingen sjelenes hyrde som bare med sine egne hender fullt ut kan fø alle fårene. Han må jo …

Ha plan i din bibellesning! Les mer »

«Lesere»

Tidligere var det vanlig å omtale de kristne som lesere. Det er å frykte at dette ikke lenger kan sies om oss. Ved inngangen til et nytt år ligger det oss på hjertet å oppmuntre til bibellesning og bønn – både i lønnkammeret, heimen og forsamlingen. «La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlig- het i deres hjerter for Gud.» Kol 3:16  

Det sanne lys

Det sanne lysAv Ingar Gangås «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter» (2 Pet 1:19). Morgenstjernen er Jesus. Da Jesus ble født måtte mørket vike. Det sanne lys kom til verden. Himlenes rike var med ett kommet nær. Engleskaren lovpriste Gud og sang: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker hans velbehag. Hyrdene gjorde det eneste riktige. De skyndte seg til Betlehem for å se barnet som var født. Jesus kom i tidens fylde og ble det Guds Lam som bar all verdens synd. …

Det sanne lys Les mer »

«Det finst ingen grunn til mismod…!»

«Det finst ingen grunn til mismod…!»Intervju med Hans Erik Nissen v/Dag Rune Lid – Når en opplever frafallstider er det fristende for Guds folk å synke hen i pessimisme og motløshet. Bibelen sier derimot at «Gud gav oss ikke motløshets ånd.» Så lenge Gud er på tronen, er det ingen grunn til å miste motet. Det er Hans Erik Nissen som sier dette. Han ble født 9. mai 1938, i et «varmt» bedehushjem i København. Moren var utadvendt og åpen, mens faren var mer innadvendt og stille av natur – men begge pekte igjen og igjen på at det viktigste i livet er å bli frelst. Derfor var de fire sønnene aldri i tvil om at det var viktig å …

«Det finst ingen grunn til mismod…!» Les mer »

Stjerna med Jesusbarnet

Stjerna med JesusbarnetJulefortelling for barn av Mia Hallesby Du verden som Harald gleda seg til jul. Og nå var det bare åtte dager igjen. Mor hadde det travelt fra morgen til kveld. Det ble alt for lita tid til overs til Harald og de andre to – Kristian og Lillesøster. Men siste søndag før jul fikk de mor heilt for seg sjøl. Da var det fast regel at all pynten til juletreet ble tatt fram. Utover bordet i spisestua sto ei rekke esker, og mor pakka forsiktig ut. Lillesøster fikk stadig beskjed om å holde hendene på ryggen, men det var ikke lett, for straks ei skinnende kule, eller noe anna som lyste i øynene, kom fram, ville de små …

Stjerna med Jesusbarnet Les mer »

Medan dagane går

Medan dagane gårAv Anders Eide (1925–2004) Medan dagane går, så mykje vert endra og lite består.Og snart så kjeme den dagen så stor.Når alt som var tenkt, ja kviskra på jord.Skal lyda så sterkt som fossar i kor. Kor skal det vel ganga for meg og for deg.Når bøker vert opna og Herren for domen oss dreg.Då ingen vert gløymde men alle må fram.Nokon til æra og andre til skam. Kvar finst det vel redning for den evige gru.Eit litande svar Herren oss gjev, høyr også du.I ævelivs morgonen Sonen han gav.Han utsona alt og han syndbøra bar. Han frelste oss fyrst og så kalla han oss.Blodet, ja livet han gav på Golgata kross.Då kjøpte han alle attende til Gud.Så …

Medan dagane går Les mer »

Nytt fra Moldova

Nytt fra MoldovaAv Per Bergene Holm I midten av oktober besøkte jeg den lutherske kirken i Moldova (ELCRM). Jeg kom til hovedstaden Kishinev lørdag ettermiddag, hvor Vladimir og Natalia Moser hentet meg til Tiraspol, hovedstaden i utbryterprovinsen Transnistria. Søndag morgen gikk turen til Kamenka der det var gudstjeneste kl.10.00. Her ble det tidligere møtelokalet solgt og menigheten må nå holde til i leiligheten til en av medlemmene. Det er en trofast flokk som samles jevnlig, selv om den ikke får besøk av Moser. Nå står menigheten helt uten samlingssted. Kamenka Fra Kamenka reiste vi sørover til Ribnitsa til møte kl. 15.00. Vi var samlet i den leiligheten hvor jeg for noen år siden fikk være med på det første evangeliske …

Nytt fra Moldova Les mer »

Medan båten sokk!

Det er tredjedag jol 1942. Frå Hoddøya i Namsenfjorden legg ein liten motorbåt frå land. Kursen står inn mot Namsos. På sætet i det vesle rorhuset sit Leif Prestvik – ein breiskuldra kraftkar på 26 år. Leif var ein ungdom alle sette høgt. Hans dugleik på sjøen, hans stille og fine ferd, hans ærlege og hjelpsame vesen gjorde at alle vart glade i han. Ei av systrene står nede ved stranda. Motorduren vert veikare og veikare. Til slutt høyrer ho han ikkje lenger. Den vesle farkosten gleid bort i ein mørk og disig fjord. Kva ville Leif i Namsos denne mørke kvelden? Vi veit berre at lengten etter å møta andre kristne ungdomar drog han. Og han trong hjelp i …

Medan båten sokk! Les mer »

Alt hører Herren til! (Del II)

Alt hører Herren til! (Del II)Tale av Kristian Fagerli, 2. oktober, under Bibelhelg på Solgry Menneskene er ikke satt som eiere av alt, men som forvaltere. Har vi fått overgitt noe, skal vi ta vare på det. Ikke til beste for oss, men til beste for han som er den rettmessige eieren. Vi skal ikke samle skatter i vårt skattkammer, men vi skal samle skatter i hans skattkammer i himmelen. Vi skal bruke det vi har fått å forvalte til det beste for ham, og hans sak. Det er så mange fine eksempler i fra Bibelen på at mennesker gjorde nettopp det. De var seg bevisst denne enkle sannhet, at det var ikke deres. Det skulle stilles til Guds disposisjon. …

Alt hører Herren til! (Del II) Les mer »