Barneoppdragelse Som ens forhold til ektefelle langt på vei er styrt av de tanker og grunnleggende holdninger vi har, vil også forholdet til barna styres av de holdninger vi har til dem. Derfor kan det være nødvendig som foreldre å spørre seg selv: Hvilke tanker har vi om barna våre?
I dette nummeret av bladet vil vi særlig stanse for foreldreansvaret. Foreldrenes forhold til barna har en veldig sentral plass i Skriften. Av alle Guds bud som gjelder vårt forhold til hverandre, har Gud satt budet om å hedre far og mor først, før budet mot å slå i hjel, før budet mot å bryte ekteskapet.
Det er interessant å lese hvordan psykiatere og psykologer legger nesten all vekt på barnets oppvekstmiljø når de skal forklare alvorlig skadede sinn og personlighetsforstyrrelser hos voksne mennesker. Og samtidig bør det få alle foreldre til å ta på dypeste alvor det ansvar de har for sine barns sunne utvikling, både menneskelig og åndelig.
Vi må begynne med Gud. Han skapte familien, den tilhører ham. Han bestemmer dens struktur, og det er viktig i dag. Han bestemmer dens mål. En mann og en kvinne kan arbeide sammen etter Guds hensikt og bli en del av den. Hjemmet de bygger blir da hans eiendom. Deres forhold til hverandre bestemmes av ham, barnas stilling bestemmes av ham.
Vi var igjen samlet en flokk ungdommer på Ersdaltun leirsted denne påska. Det første kveldsmøtet var med Sigurd Brennsæter. Overskriften for denne talen var «vær frimodig på frelsens grunn».
«Når du kan ete og blir mett og bygger gode hus og bor i dem, og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes – vokt deg at du da ikke opphøyer deg i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. Han er den som ledet deg i den store og forferdelige ørken blant giftige slanger og skorpioner og på tørre ødemarker, hvor det ikke fantes vann.» (5. Mosebok 8:12-15)
Her er bibelfortellingen «Jesus viser seg for disiplene og Tomas». Tekstene er hentet fra Lukas 22:33-49 og Johannes 20:21-29. Andaktsdel ved Anna-Marie Laberget.
Min Jesus, du er såret For mine synder så, Jeg burde selv ha båret Den straff som på deg lå. Se hit! Her står jeg arme, Fordømt til vredens ris, Deg over meg forbarme, Ditt nådeglimt meg vis!
Hver og en vender seg til sine egne gjerninger. En tenker: Hvis jeg bare kunne være riktig alvorlig i min gudsfrykt, riktig elske Gud, så skulle jeg håpe på nåde.
Palmesøndag skulle vi ha møte i evangelist Renés hjembygd. Vi startet bilturen klokka sju dagen før. I tillegg til Pastora og René, var Olav, Marit og undertegnede med.
Kopirett © 2025