Søk

Rafael Veizaga – ambassadør for Kristus

Etter mange år lot det seg gjøre å besøke Bolivia igjen. Det ble en minnerik tur. Ikke alt var som før, og det ble noen gleder, men også noen skuffelser. En del såkorn hadde falt på steingrunn, noe ved veien, og noe blant torner, men det var også noe som hadde båret frukt. Møte med en tidligere medarbeider En av mine gode venner fra tiden vi var ute som misjonærer, var Rafael. Jeg var spent da jeg slo telefonnummeret hans. Det var heller ikke rart at han var overrasket over å høre stemmen min. Over 20 er gått siden sist vi traff hverandre. Begeistret utbryter han: – Hva er det du sier? Hvor er du nå? I Cochabamba? Når kan …

Rafael Veizaga – ambassadør for Kristus Les mer »

Se, vi har forlatt alt og fulgt deg

Mange vil reise til himmelen, men det skal være på første klasse. Man vil tjene Jesus, men det må ikke koste noe. Man vil to ting som er uforenlig og utelukker hverandre. Det er lammende både for tro og tjeneste. I et forsøk på å unnskylde seg selv, er man mer opptatt av disiplenes feil og mangler enn å følge dem på offerveien. Det er betalt, og blir betalt, en pris for at evangeliet kan nå ut over verden og inn i hjertene. Men fortjenesten er enorm. Tror du på Jesus, er du selv en del av den. Nå kaller Herren på deg. Det er oppgaver Gud har lagt til rette, for at du skal gå inn i dem. Du …

Se, vi har forlatt alt og fulgt deg Les mer »

Gud kan bruke den ringeste

Grevinne Huntingdon arbeidet mye blant engelske kullgruvearbeidere. Fra hennes virksomhet fortelles følgende:Da grevinnen fikk vite at gruvearbeiderne aldri fikk høre Guds ord, sendte hun bud til Whitefield og brødrene Wesley som kom og hjalp henne. I en liten stue på grevinnens gods bodde en ung jente, en blind krøpling ved navn Elise. Da hun hadde hørt om grevinnens virksomhet, lot hun seg bære til slottet og tilbød henne sin hjelp. Tjenerne ville vise henne bort, men grevinnen bad dem bære henne inn. «Vi vet ikke», sa grevinnen, «hvem Gud vil bruke, bær henne til møtet i kveld». Elise hadde under sin lange ensomhet lært mange vakre sanger hun sang så inderlig og gripende at det kunne røre en stein. Da …

Gud kan bruke den ringeste Les mer »

Hans store oppdagelse

James Simpson, kloroformens oppdager, forteller hvordan han gjorde sin største oppdagelse:«Da jeg studerte ved Universitetet», forteller han, «så jeg et syn som jeg aldri glemmer: En mann ble ført av sted til skafottet. Hva hadde han gjort? Han hadde bare én gang overtrådt loven, i det han hadde stjålet en pengepakke fra postvognen. Så streng var loven den gang. Men så var det også siste gangen dødsstraffen ble anvendt for en slik forbrytelse. Da så jeg et annet syn: Jeg sto som en synder på avgrunnenes rand, jeg fortjente ingenting annet enn å gå fortapt. For én synd? Nei, for mange, mange synder imot Guds hellige lov. Men da så jeg Jesus som min stedfortreder, såret for mine overtredelser, døende …

Hans store oppdagelse Les mer »

Korsfestet og oppreist med Kristus

Utdrag fra tale av Fritz Larsen «Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. Vi vet at …

Korsfestet og oppreist med Kristus Les mer »

Giftige bøker

En meget kjent kristen forfatter fortalte en gang at han som gutt hadde fått låne en bok av en skolekamerat. I denne boken var det en masse usedelige fortellinger og bilder. Boken fikk han bare benytte i 15 minutter, deretter leverte han boken straks tilbake. Men i alle år som senere var gått, hadde denne boken vært ham en redselsfull plageånd. Og han hadde mange ganger på sine knær bedt Gud om å utslette inntrykket boken hadde gjort på hans sinn. «Men», sa han, «jeg frykter for at jeg like til min død skal bli nødt til å lide under den skade som ble påført mitt sinn i de 15 minuttene». Fra «300 kristelige fortellinger»,Lunde forlag, 1926

Norge, hvor går du?

På grunn av de mange ugudelige lovene i landet vårt, vil velsignelsen over landet snart vendes til forbannelse.Gud har sagt: «Du skal ikke ha andre guder enn meg».Nå strømmer islamisme inn over landet vårt. Det bygges moskéer i by etter by, der muslimene høylydt driver sin avgudsdyrkelse. Gud sier: «Du skal ikke slå i hjel».De unge får opplæring i å drive utukt uten at det blir barn av det. Blir det likevel befruktning, kan barnet avlives. Tusenvis av barn i mors liv drepes ved abortloven. Dertil kommer raseringen av grunnen å stå på, ved at Guds ord skal ut av skolene. Evangeliet om Jesus kreves fjernet. Så sier Gud: «Du skal ikke drive hor».«Homofilt samliv» kreves godkjent for å være …

Norge, hvor går du? Les mer »

Situasjonen for arbeidet i Moldova

I august i fjor ble Ida og Marcus Söderberg innviet til misjonærer. Det skjedde på Bibelskolen på Fossnes. Deretter reiste de som Norsk Luthersk Lekmannsmisjons utsendinger – med støtte fra Evangelisk Luthersk Samling og andre i Sverige – til Moldova for å begynne språkstudier med tanke på kommende oppgaver i misjonens tjeneste. Men situasjonen forandret seg nesten med én gang. Marcus forteller:– På grunn av at min hustru ble syk, har vi vært hjemme i Småland en god del av tiden denne høsten. I slutten av november og i begynnelsen av desember, var jeg ute alene i tre uker. I begynnelsen av dette året har jeg vært ute på en ny treukers-periode. – Vi undres naturligvis på hva som er …

Situasjonen for arbeidet i Moldova Les mer »

Fra fengselscelle til misjonsstasjon, del 3

Lars Olsen Skrefsrud var til stede under Misjons-selskapets generalforsamling i 1882 i Bergen. Men det var først etter press fra selskapets venner i hovedstaden at han fikk innbydelse. Og da han på vegen til Bergen passerte Stavanger, ble han av ledelsen gjort oppmerksom på at det ikke var noen plass for ham på programmet. I et brev til en av sine gode venner forteller Skrefsrud at lekfolket på møtet øvde et slikt press på de prester som var til stede, at de til slutt måtte la ham få ordet. Det endte med at han kom til å tale tre ganger. Tilhørerne gikk nemlig til storm på ledelsen. De ville høre mer. Så talte han både i Korskirken og i Nykirken. …

Fra fengselscelle til misjonsstasjon, del 3 Les mer »

Vil også dere gå bort?

For snart 15 år siden sto han ved starten av sin tjeneste og skulle begynne som evangelist blant indianerne i høgfjellet. Et spørsmål om en ledende stilling var blitt avslått. Han hadde kall til å forkynne evangeliet for sitt eget folk. Det ble flere år som evangelist og bibellærer. Nå er han ikke i tjeneste for kirken lenger. – Jeg har kommet på avstand, fortalte han da jeg besøkte ham i oktober 2011. – Ei helg for ikke lenge siden hadde vi besøk av min eldste datter og familien. Barna spurte om det ikke var noen søndagsskole å gå på. Jeg måtte svare at vi ikke gikk i kirken lenger. Vi driver en god forretning nå, og tjener godt… Vi …

Vil også dere gå bort? Les mer »