Søk

Lys i mørket

«Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.»Joh 1: 5 Jesus er det eneste sanne lys. Han skinner – vedvarende – i denne mørke verden. Til tross for motstand fra verdens barn, kan han ikke annet enn skinne. Det er hans vesen. Fysiske lover tilsier at enten må lyset vike for mørket, eller så må mørket gi tapt for lyset. Det blir et enten eller. Når det ene minker og avtar, vil det andre øke og tilta i styrke. Men slik er det ikke med Jesus. Han slutter ikke å lyse selv om mørket blir aldri så intenst. Lyset fra himmelen kan ikke endre karakter. Jesus er lysets opphav, og kan ikke forandre seg, selv om mørket …

Lys i mørket Les mer »

Her på jorden går jeg arme

Mel: «På ditt kors mitt håp jeg grunner», eller: «Hvordan takker vi vår Herre»   Her på jorden går jeg arme, full av verk og syndesår. Hvordan møter jeg Guds harme, når jeg for hans domstol står? Svart og uren, det er visst, satan bruker all sin list. Ynkelig i all min smerte, beder jeg: Gud rens mitt hjerte! Se der går én som skal slaktes, det er Jesus Krist, Guds Sønn. Spottes, plages og foraktes, under åket av vår lønn. Jages for Guds åsyn bort, med all synd som jeg har gjort. Ut i ørknen han oppretter, Adams fall og synden sletter. Hvordan blir det da i dommen, for Guds trone jeg skal stå? Dit er hele verden kommen, …

Her på jorden går jeg arme Les mer »

Klokken slår, tiden går

«Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!»Sal 90:12 Vi kjenner til at tiden forsvinner fra vår tilværelse; timene, minuttene og sekundene går, og tiden er ikke mer. Når du har lest denne andakten, er tiden gått. Når dagen i dag er forbi, er tiden gått og kommer aldri igjen. Se, det er håndgripelige ting, en stadig erfaring. Tiden er forsvunnet. Også livet, et menneskeliv går! Jo, klokken slår, tiden går. Her er det noe som det er grunn til å tenke over og stanse opp for. Viseren på Guds klokke nærmer seg tolv. Det er ikke gitt noe menneske visdom til å utrekne Guds time, når Jesus kommer igjen. Men det er gitt oss …

Klokken slår, tiden går Les mer »

Herren er mitt livs vern

«Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for?»Salme 27:1 I Salmenes bok er Kristus alltid med i navnet Herren. Jeg og Faderen vi er ett, sier Jesus. Derfor, det David vitner om her, er at når han ser Herren Kristus, da skinner lyset for ham.Det å lære Herren å kjenne slik han har åpenbart seg i Ordet, å vokse i kjennskap til han, se dypere inn i hva han er, hva han har gjort, hva som gjemmer seg bak dette navnet – Herren. Det er å se lys og få lys. Lys, det er sannhet som gir glede, håp, trygghet, gode utsikter for nåtid og fremtid. Mer …

Herren er mitt livs vern Les mer »

Vent på Herren

«Vent på Herren! Vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!»Sal. 27:14 Dette ordet fra Salmenes bok kom til meg. Det var et ord jeg trengte. Spørsmålet er om jeg er tålmodig nok til å vente på Herrens time – vente til han griper inn – på sin måte. For det er han som til syvende og sist vet hva som er best for sitt barn. Jeg har så lett for å ta saken i egne hender. Løsningen skal helst komme med én gang, og slik jeg vil ha det. Stoler jeg på Gud? Er jeg villig til å legge min sak i hans hender? Tenk at det står at den som venter på Herren …

Vent på Herren Les mer »

En frelser – en evig glede

En frelser – en evig glede Av Øivind Andersen Hva består den store glede i som Gud forkynner i juleevangeliet? Her svarer juleevangeliet klart og enkelt: «I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by». Den glede som Gud forkynner oss, er Jesus selv, slik Gud har sendt ham til verden. Det er ikke mye sensasjonelt i Jesu fødsel, og ikke mye storslagent i den, menneskelig talt: Et barn, svøpt og lagt i en krybbe. Født inn i våre kår Juleevangeliet understreker tydelig at de kår Jesus blir født inn i, er akkurat som hos andre alminnelige mennesker. Og alt skjer så stille og upåaktet. Ingen aner noe uten hyrdene, som englene åpenbarte …

En frelser – en evig glede Les mer »

Gå Sion din Konge i møte!

Gå Sion din Konge i møte! Av Gunnar Nilsson «Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse, saktmodig er han og rir på et esel, på den unge eselfolen.» Sak 9:9 Slik skrev profeten Sakarja, århundrer i forvegen, om hvordan Jesus skulle komme til Sion: ridende inn i Jerusalem. Ja, Guds Sion, Guds barn, har virkelig grunn til å glede seg. Hvorfor? For din konge kommer til deg. Han kommer til deg! Du kan ikke komme til ham om ikke han kommer til deg. Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, står det. Men det kunne vi ikke om ikke han kom …

Gå Sion din Konge i møte! Les mer »

En salme til trøst

En salme til trøst Av Ingar Gangås Mange av våre vakre sanger og salmer har et spesielt godt og sjelesørgerisk budskap. Når vi undersøker nærmere den livssituasjonen de ble «født» i, skjønner vi med en gang at her har vi med forfattere å gjøre som selv har gått i Guds skole. Nedenfor gjengis en salme vi dessverre sjelden synger. Den ble skrevet av Johann Christoph Olearius (1611–1684), som var tysk teolog, salmedikter og hymnolog. Han ble født i Halle i Tyskland, og var fra et strengt ortodoks luthersk hjem. Som gutt mistet han begge sine foreldre, bare 11 år gammel, men han ble oppdratt hos gode pleieforeldre. De tok hånd om ham og hjalp ham fram slik at han etter …

En salme til trøst Les mer »

Hun svøpte ham og la ham i en krybbe

Hun svøpte ham og la ham i en krybbe Av Sigbjørn Agnalt «Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte …

Hun svøpte ham og la ham i en krybbe Les mer »

Johannes Brandtzæg – forbildet

Johannes Brandtzæg – forbildet Av Ingar Gangås Høsten 1916 foretok Johannes Brandtzæg en ny reise til Kina. Vanskeligheter på feltet gjorde at han måtte besøke misjonærene. De trengte noen å rådføre seg med. Da kunne ikke Brandtzæg vente lenger – reiselysten overvant ham. Medmisjonæren Det var krigstid og reisen gikk med tog over Sibir. Sønnen Anton var da blitt 18 år og var med som «sekretær». Nå var det gått 24 år siden han var ute sist, og store forandringer var skjedd. Men det hadde vært liten fremgang i det kristne arbeidet, og myndighetene kom stadig med antydninger overfor misjonærene om at det var mange såkalte «riskristne» blant de få som var vunnet, slike som var kommet med for en …

Johannes Brandtzæg – forbildet Les mer »