Søk

Ordet må gjøre verket

Utdrag fra årsmeldingenVår tro på Jesus er en tro som har sin grunn i Guds ord, og vår tro på Guds ords ufeilbarlighet og autoritet har igjen sin grunn i Jesus og hans apostlers forhold til Skriften. Det er Jesus som sier at Skriften ikke kan gjøres ugyldig, men at Loven (Toraen = GT) skal oppfylles inntil minste bokstav eller tøddel. Logisk og vitenskapelig er dette et sirkelargument, men for en troende er dette en sirkel han ikke kan bryte. Vi tror på Jesus i kraft av Skriften ved Den Hellige Ånds overbevisning, og vi tror på Skriften på grunnlag av Jesu myndighet. Den som går til Skriften med tro og tillit, vil der finne en indre samstemmighet fra begynnelse …

Ordet må gjøre verket Les mer »

Heim til Gud

Heimen var lys og blid. Far og mor levde med Gud, og de førte sitt eneste barn – en god liten gutt – til den Frelseren de selv hadde funnet. Han satt på fanget til mor og hørte med glede om Jesus og levde sine barneår i barnlig tro på Gud. Men han vokste opp og ble større, og da ble det skam å sitte hos far og mor når de bad. Kameratene gjorde narr av ham. Så ble heimen for trang, og som så mange har gjort både før og siden, dro han til sjøs. År gikk og år kom, men ingen gutt så til far og mor. Far gikk heim til Gud, og mor satt igjen, gammel og …

Heim til Gud Les mer »

Jesus henter snart sine hjem

Utdrag fra årsmelding fra Landsstyret«Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.» Joh 15:4-5 Dette er Jesu ord til hans kjære disipler, og det er Jesu ord til deg og meg i dag. Her ligger noe av hemmeligheten ved et frigjort kristenliv. Det er sterke og klare ord Jesus bruker. Den som har tatt imot Jesus som sin Frelser og Herre, ønsker jo å leve …

Jesus henter snart sine hjem Les mer »

Brødhuset

«I de dager da dommerne styrte, ble det en gang hungersnød i landet. Da drog en mann med sin hustru og sine to sønner av sted fra Betlehem i Juda for å slå seg til for en tid i Moabs land.» Rut 1:1 Frafallet var stort i Israel etter at Josva døde. Israel glemte sin Gud og «tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de eldste var i live, de som overlevde Josva, de som kjente til alle gjerninger som Herren hadde gjort for Israel» (Jos 24:31). Folket forlot Herren og dyrket Ba’al og Astarte (Dom 2:13). Under dommertiden som fulgte, var Israel stadig under angrep fra folkene omkring. Så kom hungersnøden. I denne fortvilte situasjonen forlot Elimelek, …

Brødhuset Les mer »

Fårenes hyrde

«Som en hyrde skal han vokte sin hjord. I sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem. De får som har lam, skal han lede.» Jes 40:11 For en trøst disse ordene gir, når vi vet med oss selv at vårt hjerte er mørkt, falskt og ustadig. Når vi kjenner djevelens onde hensikter og er redd for hans list og utholdenhet. Når en frykter for å bli ledet vill av alle de forskjellige lærdomsvær som farer over oss. Når en selv er redd for å fare vill og gå fortapt, for en trøst det da er når Herren selv sier at han vil være vår hyrde! Det er en trøst for en fattig synder …

Fårenes hyrde Les mer »

Hva er bønn?

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» Åp 3:20 I hele Skriften tror jeg neppe jeg kjenner noe ord som kaster klarere lys over bønnen enn dette. Jeg synes det er nøkkelen som åpner døren for meg inn til bønnens hellige og salige verden. Å be er å lukke Jesus inn. Her får vi for det første høre at det ikke er vår bønn som setter Jesus i bevegelse. Men det er Jesus som får oss til å be: Han banker på. Med det gir han til kjenne at han vil inn til oss. Vår bønn …

Hva er bønn? Les mer »

Bønnestien

En misjonær hadde sitt arbeid i en liten by i Afrika. I nærheten av byen lå en åpen plass inne i skogen. Dit gikk misjonæren hver dag sammen med noen av de innfødte kristne for å lese og be. Da mange gikk inn til plassen hver dag, ble det til slutt en tydelig opptråkket sti. Men så kom den dagen da misjonæren for en tid måtte forlate sine kristne venner. Han formante dem til regelmessig å komme sammen på «bønneplassen», som stedet i skogen kaltes. Aldri måtte de glemme hvor viktig det var å be og lese Guds ord sammen. De lovte det, og misjonæren reiste. En tid møttes de daglig på plassen der inne i skogen. Men det varte …

Bønnestien Les mer »

Troskap i det små

Mange kristne har tenkt at de ville gjøre store ting for Gud. De syntes deres vanlige yrke var betydningsløst og lite. De fikk ikke utrettet noe for Gud på kontoret sitt, bak spakene i gravemaskinen, på sykehuset eller i omsorgsboligen.   Vi har lett for å tenke at vår betydning i Guds rike henger sammen med hvor synlig og viktig stilling vi har i Guds rike. Bibelen lærer oss noe annet. Dette er enkelt uttrykt i to korte setninger i Lukasevangeliet (16:10): «Den som er tro i smått, er også tro i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort». Det som virkelig betyr noe i Guds rike, er at vi viser troskap i de …

Troskap i det små Les mer »

Mors bønneplass

Oppe på loftet var det innredet et værelse til Magnus og Tor. Nyrommet ble det kalt. Ute på selve loftet stod det fullt av kasser og store kister. Hver morgen hørte guttene at noen gikk i trappen opp til loftet. Jo, de forsto hvem det var. Det var mor. Bak en av de store kistene hadde hun bønneplassen sin. Der bøyde hun kne og bad for alle sine kjære, også for de to der inne på nyrommet. Det ble gjerne til at guttene lå stille den stunden mor holdt til der ute. Ja, hvem vet – kanskje de også foldet hendene sine og bad Gud om Guds velsignelse over den nye dagen. Men så en dag ble mor syk. Hun …

Mors bønneplass Les mer »

Sjølvbedrag

I Bibelen les me om nokre som var med i forsamlinga i byen Sardes. Ein dag får dei brev frå ein eldre forkynnar som hadde ein bodskap frå Herren til dei. Bodskapen var kort, men klar: «Eg veit om gjerningane dine, at du har namn av å leva, men du er død. Vakna opp …» (Op 3:1). Me kan gjerne spørje – korleis hadde du som vedkjenner deg kristen tru reagert om du fekk ein slik bodskap frå han som ser alt, kjenner alt, veit alt? Desse i Sardes levde i sjølvbedrag, og Ordet vart ikkje lenger motteke som i den fyrste tida då dei kom til tru. Dei nytta fortsatt Guds ord i det ytre, men kristendommen hadde gått …

Sjølvbedrag Les mer »