Etter at vi i innledningen av Daniels bok, i det første kapittelet, har hørt hvordan Babels konge innordnet livet til de unge israelittene slik at deres sinn og tanke skulle vendes bort fra livet i Jerusalem, får vi i det åttende verset et markant «men»: «Men Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens fine mat og med vinen som han drakk. Han ba den øverste hoffmannen om at han måtte slippe å gjøre seg uren».
«Daniel satte seg fore i sitt hjerte…». Her stilles vi overfor et hjerte som er ett med Gud. Vi møter et hjerte som lever og ånder i Jerusalem og for Herren sin Gud, selv om han legemlig hadde blitt plassert i Babylon. Daniel er i sitt hjerte og i sin samvittighet inderlig forenet med Gud og hans ord. Slik skulle også vi som har våre legemer i denne verdens Babel, ha vårt hjerte og vår tanke i det himmelske Jerusalem (Kol 3:1ff).
Denne innstillingen hos Daniel var ikke noe som bare plutselig ble vakt idet han kom til Babylon, men noe som hadde begynt allerede mens han var hjemme i Jerusalem. Det er ikke usannsynlig at Daniel hadde hørt profeten Jeremia og blitt mektig grepet av hans ransakende omvendelsesforkynnelse. Vi vet at Daniel hadde en skriftrull med Jeremias bok hos seg i Babylon, og at han ofte gransket og leste i den (Dan 9:2).
Daniels gudsfrykt var altså ikke noe som plutselig slo ned i ham når han kom til Babylon. På samme måte må ingen av oss tro at vi likesom får nye åndelige krefter og klarsyn fallende ned i hodet dersom vi bare blir stilt overfor virkelige prøvelser og fristelser.
Den måten du kommer til å møte de virkelige fristelser og prøver i livet på, kommer an på hvordan du lever med din Gud i dag. Dersom du i dag er sløv, likegyldig og søvnig kommer det til å prege den måten du i morgen eller siden møter større fristelser og prøver.
Jesus sier i Lukasevangeliet (16:10): «Den som er tro i smått, er også tro i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort». Vi har lett for å tro at dersom vi virkelig blir satt på den store og ultimate prøve vil vi stå standhaftige, men det er et djevelens bedrag.
Dersom du i dag er tro i de «små» fristelser og prøvelser, kommer du til å stå også når du stilles overfor det som er større og vanskeligere. Men om du i dag kompromisser og er sløv i de små hverdagslige ting i ditt gudsforhold, kommer du også til å være det når du stilles overfor de større prøvelser. Det er helt sikkert. Ikke bedra deg selv!
At Daniel umiddelbart satte seg fore å ikke gjøre seg uren, hang altså sammen med at han i de små ting i hverdagen hadde et hjerte som var helt med Gud. Dette ser vi om vi legger merke til at av alle de guttene som ble bortført fra Jerusalem, var det kun fire av dem som inntok en slik holdning. De andre ble fra den dagen gradvis oppslukt av den babylonske ånd, og siden hører vi ikke mer om dem, og de ble uten noen som helst innflytelse og påvirkningskraft på sine hedenske omgivelser.
De hadde kanskje den holdning at de skulle vinne Babel ved å bli som Babel, men denne holdningen førte til at Babylon vant dem for sitt rike og sin tankegang.
Gjennom Daniel og hans venner, møter vi fire unge menn som står fast fra første stund, og de kom til å øve en innflytelse som er aldeles ufattelig – i to verdensriker og over flere konger. Gjennom Daniel og hans venner, møter vi fire menn som ikke hadde sitt liv i denne verden kjært, like til døden. De gav avkall på sitt liv i denne verden og vant det. De som ville berge sitt liv ved å kompromisse med Babylons ånd, tapte sitt liv til evig tid. Vi skulle også møte fristelsene som Daniel og hans venner, og det gjør vi ved å ha et hjerte som er i himmelen og et blikk som er festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender (Heb 12:1ff).
Konrad Fjell