Vi var samlet til stabsmøte i Sucre med medarbeiderne slik de pleier hver tirsdag formiddag. De tre ekteparene, Carmen og Gonzalo, Karina og Juan Pablo, Pastora og René er alle med så sant de kan. Da deler de både sorger og gleder i arbeidet.
Først er det andakt og sang. Så er det samtale og bønn for arbeidet. Det var tydelig at de gledet seg over over at det kom flere nye både i sentrumsmenigheten og i Pampa Aceituno under påskemøtene. Men samtidig var det en nød at noen var savnet og at det ikke er så lett å samle de voksne like regelmessig som før. Spesielt gjelder dette Pampa Aceituno.
– Vi trenger vekkelse, ble det sagt, at Ordet slår igjennom slik at det blir mer behov for frelse.
– Evangeliet kan skape noe nytt. La oss ha tro til Ordet, fortsetter en av dem.
– Da først blir det mer trofasthet, istemmer en av de andre.
– Ja, Guds rike først. Bare Gud kan røre ved hjertene.
– Av og til kommer mismotet, fortsetter en, det er ikke lett når motgang og prøvelser kommer, og så får vi høre fra flere her ute at vi lutheranere ikke tror nok og at det er årsaken til at vi plages mer enn andre av sykdom og andre ting. (Flere av medarbeiderne sliter med helsen, og en av dem har økonomiske problemer etter å ha kausjonert for et større beløp. Red anm.)
Da var det at Karina tok ordet.
– Jeg må fortelle dere noe som ble til stor oppmuntring for meg på søndagsskolen sist søndag. Jeg oppdaget at en av jentene, Aylin på 7 år, satt og gråt. Så fikk jeg greie på hva problemet var.
– Min bror (han er to år eldre og går i den største gruppa hos Juan Pablo. Red. anm.) vil ikke låne meg sin bibel slik at jeg kan lese hjemme, fortalte jenta.
– Og jeg savner så å ha min egen bibel.
– Tenk så stort, fortsetter Karina, denne jenta er moden for sin alder og flink til å lese. Og hun følger så godt med på bibelfortellingene. Er det ikke barna og de unge som er fremtiden? fortsetter Karina videre. La oss ikke glemme barna og de unge. Mange av dem har fedre som drikker. Forrige søndag fortalte den samme jenta at hverken hun eller broren kunne komme. Faren hadde drukket og nektet dem å gå på møte.
De eldste barna har fått hver sin bibel i gave. Nå ble det bestemt at alle som har lært å lese må få hver sin, kanskje en enklere barnebibel til de minste.
Referat fra påskemøtene kan leses i mai-nummeret av Lov og Evangelium, så jeg tar ikke med mer om det her.
I Pampa Aceituno holdes møtene på ettermiddagen. Da sliter noen av de eldste i forsamlingen med å holde seg våkne. Men det er fint å se hvordan flere av de unge lytter. På sikt er det ønskelig å ha søndag formiddagsmøter, slik som på sentrum.
Men det skorter også på medarbeidere. Sist søndag talte René på begge steder, mens Juan Pablo og Gonzalo ledet hvert sitt møte. La oss be om at Herren reiser opp noen vitner fra forsamlingene.
Ingar Gangås