Søk

Månedens andakt

«Det som har hendt, er det som skal henda»

Me lever på mange vis i ei historielaus tid, og det kan difor vere nyttig å minne om det Skrifta seier: «Det som har vore, er det som skal verta. Det som har hendt, er det som skal henda. Det finst ingenting nytt under sola.» (Fork 1:9) Me har noko å lære av historia. Bibelen påpeikar også at det som her har hendt i gamal tid er førebilete, og skrive til formaning for oss, som dei siste tider er komne til (1Kor 10:11). Klimakrise Det som vert kalla klimakrise er veldig i fokus i vår tid, men det er i grunnen ikkje noko nytt under sola her heller. Det har vore før, og Skrifta omtalar årsak og verknad også på …

«Det som har hendt, er det som skal henda» Les mer »

Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. (Åp 2:4)

Jesu første sendebrev i Åpenbaringsboken gikk til forsamlingslederen og forsamlingen i Efesus. Det var apostelen Paulus som på 50-tallet hadde grunnlagt den første kristne forsamlingen i Efesus, og senere hadde både Timoteus og Johannes vært forsamlingsledere der. Men nå på 90-tallet var tilstanden alvorlig, både med forsamlingslederen og forsamlingen: Kjærligheten til Jesus, selve livet manglet. De var utholdende, de holdt fast på apostlenes lære, de hadde gave til å skille falske ånder fra de sanne, og de fikk lide for Kristi navns skyld. Så kom Jesus med et «men»! «Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Kom derfor i hu hva du har falt ifra. Omvend deg …» Herren Jesus, som ransaker menneskers hjerter, så …

Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. (Åp 2:4) Les mer »

«Og hvem er så min neste?»

Vi vil stanse en liten stund ved dette spørsmålet, selv om vi er ganske sikre på svaret. I Luk.10:30-37 svarer Jesus på spørsmålet. Det er en lovkyndig som spør, spør for å rettferdiggjøre seg selv. Han kjenner behov for det etter at Jesus har svart han på hva han skal gjøre for å arve evig liv. Han kjenner behov for det nå, når han nettopp fortalt Jesus hvordan han leser loven; elske Gud over alle ting og sin neste som seg selv.

Ikabod

For en merkelig overskrift på en andakt, tenker du kanskje. Nei, ikke i det hele tatt! Overskriften er hentet fra et bibelord. I 1Sam 4 leser vi om hvordan filistrene erobret Guds paktsark etter en strid, der israelittene led et stort nederlag og mange mistet livet, blant annet prestene Hofni og Pinehas. Da Pinehas hustru, som var gravid, fikk høre hva som hadde skjedd, satte veene i gang og hun fødte en sønn. Forløsningen ble så hard at hun døde, men rett før hun døde gav hun den nyfødte sønnen et navn. «Hun kalte gutten Ikabod* og sa: Bortveket er herligheten fra Israel – for Guds ark var tatt, og for hennes svigerfars og hennes manns skyld. Hun sa: Bortveket …

Ikabod Les mer »

Det behaget Gud å bli født i ringhet

Det behaget Gud å bli født i ringhet. Det er så merkelig at Gud valgte akkurat den måten, for det gjorde at nesten ingen visste om det eller la merke til det. Hele verden var i bevegelse på grunn av dette, men ingen visste om det. De visste ingenting om den store gleden engelen fortalte hyrdene om. Keiser Augustus hadde startet en innskrivning i hele Romerriket, slik at Guds Sønn skulle bli født i Betlehem. Men han visste ikke selv at det var årsaken. Men slik var det.

Gud er all trøsts Gud

Jeg vil gjennom disse linjer få videreformidle noe som har vært, og som stadig er til stor trøst for meg. Og fordi Guds ord er levende, tror jeg det også kan bli til hjelp for leserne. I Paulus’ andre brev til korinterne kapittel 1, vers 3-5 kan vi lese følgende:

Dine synder er deg forlatt (Matt 9,1-8)

Hva er synd? Jo, det er å gjøre imot Guds gode og hellige vilje som han har gitt oss i de ti bud. Der sier han hvordan vi skal være og hvordan vi skal leve for å være fullkomne. Han sier: «Du skal ikke – – -» og: «Du skal – – -.» I budene forbyr Gud oss å være onde og gjøre ondt, og han påbyr oss å være gode og alltid gjøre godt. Summen av budene er at vi skal elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, av vår sjel og all vår forstand og at vi skal elske vår neste som oss selv.

Fang de små revene!

Slik starter en artikkel av den svenske misjonslederen Axel B. Svensson. Han spør hvorfor det åndelige livet er i ferd med å dø i kristenheten, ikke bare i de store og liberale kirkene, men også i de bekjennelsestro og konservative flokkene. Mange ser og klager over nøden og tror de kan gjøre bot gjennom ytre tiltak – nye former, ny organisering, mer innbydende lokaler mm. Slikt kan nok gi kortvarig økt møtesøkning, men snart er det enda færre en før.

Hvordan hadde du klart deg alene?

I disse koronatider har jeg tenkt på en konkret sak som jeg har blitt minnet om å minne dere på. Koronasituasjonen har ikke medført forfølgelse av de troende i og for seg. Men vi var blitt tvunget inn i en situasjon hvor vi ikke kunne samles i de helliges samfunn som vanlig. Som kristne har vi med lett hjerte kunne lyde vår øvrighet i å følge de pålegg den har gitt oss for å få situasjonen under kontroll. Det har ikke vært noe problematisk i det. Men vi savnet sårt å være sammen i de helliges samfunn. I den situasjonen har jeg tenkt mye på følgende spørsmål: Hvordan vil du greie deg som kristen dersom du må stå helt alene …

Hvordan hadde du klart deg alene? Les mer »

Hvorfor sover du, Herre?

«Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for evig tid!» (Salme 44:24) Det kan komme tider i livet hvor det kjennes som at Herren sover. Det kan skje gjennom ytre eller indre sykdom, gjennom vanskelige naboer eller slektninger, gjennom økonomiske bekymringer eller lignende. Da kommer så lett tanken for den anfektede sjelen: Herren ser meg ikke mer, han ser ikke min lidelse.