Vår frimodighet på dommens dag

En lørdag formiddag ringte det på døren. Utenfor sto det to pent kledde fremmede, en mann og en kvinne. De var Jehovas vitner. Mannen spurte om hva jeg tenkte om framtiden for jorda vår.

Ja, den er nok ikke så lys, sa jeg, den skal gå under. Men kan jeg få stille deg et spørsmål? Ja, det kunne jeg.

Hvordan skal det gå deg på dommens dag? Det er ikke så godt å si, svarte mannen, for det er jo Gud som kjenner hjertene våre, men jeg tror det skal gå bra. Jeg har gjort så godt jeg kan.

Tror du det skal gå bra? Det kommer det ikke til å gjøre, måtte jeg si til ham, det vil ikke gå bra! Å, sa mannen, hva tror du da, hvordan skal det gå med deg?

Jo, jeg kjenner en som heter Jesus, kunne jeg vitne for ham. Han har tatt på seg min sak, han døde for mine synder og han skal svare for meg på den dagen. Det er min frimodighet.

Ja, men jeg tror da også på Jesus, sa mannen. Nei, det gjør du ikke, sa jeg. Du hadde ikke noe å vitne om ham, da jeg spurte deg, og det som hjertet flyter over av det taler munnen. Det var bare deg og dine gjerninger som var i din munn. Det var der du hadde din frimodighet.

Jeg skal ikke ta fram mer fra samtalen, men bare understreke at det er stort å kjenne han som har tatt vår plass i døden og dommen, for at vi skal få hans plass innfor Gud, få del med ham i hans rettferdighet og eie hans velbehag hos Gud, barnekår og arverett.

Å ville møte Gud i sitt eget, det kan aldri gå. For Gud er den Hellige og rene. Det er bare én som holder mål innfor ham, og det er Guds egen Sønn, han som ble menneske og som menneske ble prøvet i alt, i likhet med oss, men uten synd.

Og han kom ikke til jord for sin egen del, men for din og min skyld, ja for hele verdens skyld, for at verden skulle bli frelst ved ham. Og som profeten Jesaja vitner:

”Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære.”

Han gjorde alt ditt til sitt i sin soningsdød, og ved troen på ham blir alt hans ditt!

Jesus sa den siste kvelden at han hadde lengtet etter å ete påskelammet med dem. Det var jo ham selv det talte om, og hans gjerning for sine venner.

Den første påske ble påskelammet slaktet og blodet av det uskyldige dyret ble strøket på dørstolpene og det øverste dørtreet. Blodet vitnet for morderengelen om at en hadde tatt dommen og var allerede død, så kunne alle innenfor gå fri, for dommen skulle ikke utføres to ganger.

Så rekker Jesus sine disipler kalken og sier: Dette er den nye pakt i mitt blod. Pakt innebærer samfunn og et ordnet forhold. Ved Jesu blod er alt som skilte mellom oss og Gud tatt bort, og vi har i Jesu blod frimodighet til å tre like inn i helligdommen, like inn til Gud. Vi har samfunn med hverandre og Jesu Guds Sønns blod renser oss fra all synd.

Og så rakte Jesus dem brødet og sa: Dette er mitt legeme som blir gitt for dere. Det lyteløse påskelammet skulle spises helt, med hode, føtter og innvoller. Slik skal du og jeg også få ta imot Jesus, med hans rene tanker og sinn, hans rene og gode ferd, og vi skal få tilegne oss ham som vår.

Slik alt mitt ble hans i hans død, og han tok det bort, slik skal alt hans nå bli mitt, og jeg skal få rose meg av hans hellige navn. Det er dette som er å miste sitt liv og så finne det for Jesu skyld, finne det i ham (Mt 16:25).

Skrevet av Per Bergene Holm