Lov og Evangelium

ÆRE VÆRE GUD I DET HØYESTE

Lov og Evangelium / 1. desember 2003 28. september 2018 / C.O. Rosenius

ÆRE VÆRE GUD I DET HØYESTE Av C. O. Rosenius (1816-1868) Ære være gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag. Luk 2:14 Slik sang den skaren av engler som ble sendt fra himmelen den morgen Jesus ble født. Men først var dette budskapet ropt ut: «I dag er det født dere en frelser.» Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare som lovet Gud og sa: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag.» Når himmelens engler kunne synge slik, hvor meget mer skulle ikke vi glede oss og synge Herrens pris, som hører til den menneskeslekten som Gud har velsignet på denne måten? Dette er derfor et …

ÆRE VÆRE GUD I DET HØYESTE Les mer »

Søk ikke menneskers ære

Lov og Evangelium / 1. desember 2003 28. september 2018 / Henrik Staxäng

Søk ikke menneskers æreTo hendelser fra virkelighetenAv Henrik Staxäng, Sverige En rystende drøm I boken «Ur minnet och dagboken» av B. Wadström, står det fortalt om en rystende drøm. Denne drømmen ble nedskrevet 30. mai 1843 av en prest i den skotske statskirken. Dagen før, den 29. mai, som var en søndag, hadde han kommet trett hjem utpå ettermiddagen. Om kvelden skulle han holde sin tredje preken for dagen. Han la seg på sofaen og sovnet. Han drømte at han gikk i en hage. Der oppdaget han i drømmen en av sine nærmeste venner, en sjelesørger med stor arbeidskraft og gode evner. Vennens ansikt var mørkt og dystert og bar preg av heftig sinnsbevegelse, forårsaket av bitre samvittighetskvaler. Vennen i …

Søk ikke menneskers ære Les mer »

Døden er oppslukt til seier

Lov og Evangelium / 1. desember 2003 28. september 2018 / Per Bergene Holm

Døden er oppslukt til seierAv Per Bergene Holm Men det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet. Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er …

Døden er oppslukt til seier Les mer »

MUSIKK BÆRER ÅNDSMAKT MED SEG (Del 2)

Lov og Evangelium / 1. desember 2003 28. september 2018 / Ingar Gangås

MUSIKK BÆRER ÅNDSMAKT MED SEG (Del 2)Av Ingar Gangås av denne artikkelen sto i av «Lov og Evangelium» Vi trenger å fokusere på det positive og byggende i en tid med verdsliggjøring og frafall. Å oppøve vår sans for god musikk er nødvendig. Salmeskatten fra tiden etter reformasjonen, folkemelodiene og de åndelige sangene fra Rosenius-vekkelsen, bare for å nevne noe, har betydd mye for tidligere generasjoner. La oss bruke dem flittig, slik at våre barn blir glade i dem. Når det gjelder det musikalske, må vi be fram musikkledere med åndsutrustning. Her var det nøye kontroll med sangerne, musikerne og deres ledere på Davids tid. (1Krøn 15:22 og 25:2-7) Han innsatte profeter til å undervise i sang og musikk. Det …

MUSIKK BÆRER ÅNDSMAKT MED SEG (Del 2) Les mer »

«Den som har mitt ord, la ham trofast tale mitt ord!»

Lov og Evangelium / 1. desember 2003 28. september 2018 / Jon Espeland

«Den som har mitt ord, la ham trofast tale mitt ord!»Av Jon Espeland Den profet som har en drøm, han får fortelle en drøm, men den som har mitt ord, la ham trofast tale mitt ord! Hva har halmen å gjøre med kornet? sier Herren. Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, lik en hammer som knuser berg? Jer 23:28-29 Guds ord skapte i begynnelsen himmel og jord. Alt er utgått fra Gud ved hans ord. Ordet fra Guds munn er et skaperord som skaper hva det nevner. Når vi har med Guds ord å gjøre, har vi derfor med Gud selv å gjøre. Denne sannhet har kommet i miskreditt i vår tid. Vi har vært inne i …

«Den som har mitt ord, la ham trofast tale mitt ord!» Les mer »

Johan Arndts drøm

Lov og Evangelium / 1. desember 2003 23. mars 2019 / Johan Arndt

Johan Arndts drøm (Johan Arndt levde fra 1555-1621) Det ble en tung og vanskelig tid for Arndt i Braunschweig. Dette skyldtes ikke bare forfølgelsene mot hans person. Byen Braunschweig var på denne tid utsatt for en grufull beleiring fra hertugens side. Under denne ble Arndt så mishandlet av en rå soldat mens han var ute i sykebesøk, at han selv ble syk og sengeliggende. En tid var feberen så høy at hans trofaste hustru fryktet det verste. Under dette sykeleiet hadde han en underlig drøm, som gjengis her, slik den er nedtegnet av dr. A. Wildenhahn. «Jeg drømte,» begynte Arndt sin fortelling, «at jeg var på en lang reise i et land som ennå var fullstendig udyrket. Jeg bar en …

Johan Arndts drøm Les mer »

Han satte livet til for fårene

Lov og Evangelium / 1. november 2003 28. september 2018 / Søren Pederson

Han satte livet til for fåreneAv Søren Pederson (1852-1923) Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som går inn gjennom døren, han er fårenes hyrde. For ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst. Denne lignelsen fortalte Jesus til dem, men de skjønte ikke hva det var …

Han satte livet til for fårene Les mer »

Gud er all trøsts Gud

Lov og Evangelium / 1. november 2003 28. september 2018 / Immanuel Fuglsang

Gud er all trøsts GudAv Immanuel Fuglsang, Danmark Jeg vil gjerne gjennom disse linjer viderebringe noe som har vært og stadig er til stor trøst for mig. Og fordi Guds ord er levende, tror jeg at det også kan bli til hjelp for noen av leserne av «Lov og Evangelium» . I Paulus’ andre brev til korinterne, kap. 1, vers 3-5 kan vi lese følgende: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud. For likesom Kristi lidelser kommer over oss i rikt mål, …

Gud er all trøsts Gud Les mer »

Dødsalvor utan alvor!

Lov og Evangelium / 1. november 2003 28. september 2018 / Gunnar Soppeland

Dødsalvor utan alvor!Dag Rune Lid i samtale med Gunnar Soppeland – Alvoret i tida ligg i eit paradoks: Midt i eit åndeleg dødsalvor, er det total mangel på alvor! Det er Gunnar Soppeland frå Årdal i Ryfylke som seier det slik når han beskriv situasjonen i det norske folk. Han er fridtidsforkynnar, aktiv skribent i ulike tidsskrift og sjølvstendig næringsdrivande. Den åndelege situasjonen i det norske folk ligg han på hjarta, og han ber på ei djup smerte over utviklinga i kristenfolket. Undertone av uroNår ein les artikklar du skriv kjenner ein på ein undertone av uro. Kva er det som uroar deg? – Som på Jesu tid står det om kor vidt Guds hus skal vere eit bønehus eller …

Dødsalvor utan alvor! Les mer »

DEN FORTAPTE SØNN

Lov og Evangelium / 1. november 2003 28. september 2018 / Gunner Jensen

DEN FORTAPTE SØNNAv Gunnar Nilsson, Sverige Tekst: Luk. 15,11-32 Den fortapte sønn Det er en herlig fortelling Jesus gir oss her. Særlig for den, som liksom den fortapte sønn, har sløst bort de dyrebare nådens skatter og kommet i slik nød at han ikke engang har noe å mette seg med. Tenk at den himmelske Far står klar til å ta imot slike fillefanter som har sløst bort alt de eide og endt i en fullstendig konkurs i denne verden. Denne lignelse er for mange i vår tid aktuell på så mange vis, dessverre. En mann hadde to sønner. Slik fremstilles det iblant i Skriften. Og den som ikke hadde førstefødselsrett etter loven, han får arven. Den eldre og mer …

DEN FORTAPTE SØNN Les mer »

Siste innlegg