Jesus sa at Det gamle testamentet handler om ham, om hans lidelse, død og oppstandelse (Luk 24:25-27). Det er altså en dypere mening i GTs historie enn den rent historiske. Det nye testamentet forteller at Adam, det første mennesket, er et forbilde på en annen som skulle komme, nemlig Jesus (Rom 5:14). Adam ble en stedfortreder til synd, fordømmelse og dom, mens Jesus skulle bli en stedfortreder til rettferdighet, frifinnelse og evig liv (Rom 5:17-19).
Dersom du i denne tida skulle slumpe til å høyra Bachs Joleoratorium i radio, vil du leggja merke til at langfredagssalmen «O, hoved høyt forhånet» brått tonar fram. Du vil kanskje undra deg over å høyra denne djupt alvorlege påsketonen midt i den elles so ljose og joleglade musikken, og du spør: Kva har då denne salmen å gjera i eit joleoratorium?
Hvor mye må vi vite om konsekvensene av skjermbruk før vi gjør inngripende tiltak?
I vår var våre utsendinger, Marit og Ingar Gangås, noen måneder i Sør-Amerika, for å følge opp det arbeidet Lekmannsmisjonen er betrodd i Peru og Bolivia.
En av tekstene som leses i kirkene i julen, og som jeg husker fra oppveksten, står i starten på Johannesevangeliet: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» ( Joh 1:1).
Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?
Like ens lærer de at Ordet, det er Guds Sønn, har tatt på seg menneskelig natur i den velsignede jomfru Marias liv slik at de to naturer, den guddommelige og den menneskelige, er uatskillelig sammenbundet i personens enhet, én Kristus, sann Gud og sant menneske, født av jomfru Maria, som i sannhet har lidt, er korsfestet, død og begravet, for at han skulle forlike Faderen med oss og være et offer, ikke bare for arveskylden, men også for alle menneskers gjerningssynder.
Julens svarte bakgrunn og julesalmenes sterke trøst til knuste hjerter Når vi nærmer oss jul, nærmer vi oss også alltid det gledelige juleevangelium fra Lukasevangeliet kapittel 2, som blir lest i kirkene den 24. desember. I denne artikkelen skal vi stoppe opp for en juletekst fra Matteusevangeliet kapittel 2, som det nok sjelden blir forkynt over. Men den hører med til julens budskap i Bibelen, og derfor vil det også være godt for oss å grunne på den nå i advents- og juletiden.
«Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» ( Joh 1:14). Barnet i krybben har fra før han ble menneske, navnet eller tittelen «Ordet». Det skal han også hete i fortsettelsen, for Åp 19:13 sier: «Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.»
