Bønn fra 1. Peter 2:25
«For dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsyns-mann» ( 1 Pet 2:25).
Lov og Evangelium
Den store nøden og den store nåden
Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg (Åp 3:20).
Verken kald eller varm
Til menigheten i Laodikea (Åp 3:14-27): «Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn.
En åpnet dør
«Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen, og ingen lukker opp: Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord, og ikke fornektet mitt navn.
Sovna inn i den åndelege døden
«Og skriv til engelen for kyrkjelyden i Sardes: Dette seier han som har dei sju Guds ånder og dei sju stjernene: Eg veit om gjerningane dine, at du har namn av å leva, men du er død.
Jesus går midt mellom menighetene sine
«Dette sier … han som går midt mellom de sju lysestaker av gull» (Åp 2:1).
Menigheten i dens jordiske skikkelse
Med det samme vi ser Lammets menighet i dens ytre, jordiske skikkelse, slik den ferdes på jorden, møter vi den som en stridende menighet. Det er en fristet menighet, en lidende menighet, en svak og feilende menighet, som Herren strider for med sterk røst.
I Jesu omsorg
«Den som seirer» var tema i nummer 4/2025, og vi stanset da for de såkalte sendebrevene i Johannes Åpenbaring, med særlig vekt på brevene i kapittel 2. I dette nummeret fortsetter vi, og det er særlig sendebrevene i kapittel 3 vi nå stanser for.
Det første og det andre mennesket
Jesus sa at Det gamle testamentet handler om ham, om hans lidelse, død og oppstandelse (Luk 24:25-27). Det er altså en dypere mening i GTs historie enn den rent historiske. Det nye testamentet forteller at Adam, det første mennesket, er et forbilde på en annen som skulle komme, nemlig Jesus (Rom 5:14). Adam ble en stedfortreder til synd, fordømmelse og dom, mens Jesus skulle bli en stedfortreder til rettferdighet, frifinnelse og evig liv (Rom 5:17-19).
Påskeljos over jolebodskapen
Dersom du i denne tida skulle slumpe til å høyra Bachs Joleoratorium i radio, vil du leggja merke til at langfredagssalmen «O, hoved høyt forhånet» brått tonar fram. Du vil kanskje undra deg over å høyra denne djupt alvorlege påsketonen midt i den elles so ljose og joleglade musikken, og du spør: Kva har då denne salmen å gjera i eit joleoratorium?