Skriv til engelen for menigheten i Efesus: Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, han som går midt mellom de sju lysestakene av gull: Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett.
Og skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier den første og den siste og den levende: Jeg vet om din trengsel og din fattigdom – men du er rik – og om spotten fra dem som sier de er jøder, men ikke er det, men er Satans synagoge. Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal bli satt på prøve, og dere skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, skal slett ikke rammes av den annen død. (Åp 2:8-11)
I begynnelsen av hvert eneste av de sju sendebrevene presenterer Jesus seg selv. Han starter brevene med: Dette sier. Så kommer en selvpresentasjon der Jesus sier noe karakteristisk om seg selv. Jesus vil lære menighetene om seg selv. Han vil også lære oss. La oss gi akt på Jesu ord i starten av hvert brev.
Johannes Åpenbaring er ikke en åpenbaring fra Johannes. Det er Jesu Kristi åpenbaring som han gav til Johannes, for at Johannes igjen skulle dele dette med Guds barn.
Tenke på og tale om Herrens bud, det er det tusener av mennesker som kan, men de får aldri selv begynt å gjøre etter dem. Mange er umåtelig nidkjære for loven når det dreier seg om andre. Da kan det aldri bli talt strengt nok. Men selv, sier Jesus, rører de ikke med en finger de byrder som de legger på andre.
Øst for Jordanelva var landet allerede skiftet ut til Ruben, Gad og halve Manasses stamme. Det skjedde mens Moses enda levde. Nå gjenstår utskifting for de ni og en halv stammene som er igjen. Under tildelingen skulle ypperstepresten Eleasar, Josva og overhodene for ættene i Israel være til stede, og det skulle foregå ved loddkasting. Herren skulle på den måten bestemme hvem som skulle ha hva.
Jesus anklaget disiplene flere ganger for deres lille tro i løpet av de tre årene han fulgte dem. I Bergprekenen (Matt 6:30) talte han om Guds omsorg for sine barn som var bekymret for livet, maten og klærne, og han sa til dem: «Dere lite troende.»
Foreldrekallet er et stort og viktig kall som vi har fått av Gud. Det er ikke kun et kall til dem som har egne barn, men også til alle dem som har ansvar for barn.
Når våre barn kommer i den alder at de blir bevisst sin egen vilje og seg selv i relasjon til andre, skjer det en naturlig selvstendiggjøring i barnets liv. «Klare sjøl», sier barnet og tar skjea og søler grøt over hele seg.
Kopirett © 2025
