For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning. 1 Kor 1:30
Blant forskriftene for å nyte påskelammet i den gamle pakt var også den at det skulle etes helt, og ikke noe av det måtte bli igjen til neste morgen. Hvis noe ble til overs, måtte det brennes opp.
Legg merke til denne forskrift! Lammet skulle etes helt. Forstår du? Forstår du hva Herren vil si deg med det? Av Kristus kan du ikke bare ta imot det som du selv synes om. Du må ta imot ham helt og fullt, slik som han er gitt deg av Gud til visdom og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning. Det nytter ikke å velge ut noe selv, tenke eller bestemme noe selv om veien til frelse. Den er allerede forelagt oss av Gud. Du har bare å høre og lyde. Den som ikke vil holde påske, får la være. Men den som vil, skal gjøre det slik som det er foreskrevet – og Lammet må ikke deles, det må etes helt.
Noen river Lammet i stykker, slik at de tar Kristus bare til visdom, til profet, og nyter hans herlige lære. Men – så ikke mer! De har ingen trang til å eie ham selv. De er ikke i nød for sin synd, slik at de har bruk for hans forsoning til rettferdighet. De trenger ham ikke som yppersteprest. Heller ikke får han lov til å bli deres konge og herske over dem til helliggjørelse og forløsning. Dette er slike som filosoferer over kristendommen og har alt bare i hodet, i klare ordnede begreper og i innsikt. Men de anvender det aldri på seg selv, sitt eget hjerte og liv. Se hvor skrekkelig de driver gjøn med Den Hellige! Det er til slike forstandskristne som bare studerer kristendommen, Herren engang skal si: «Var dere blinde, da hadde dere ikke synd. Men nå sier dere: Vi ser! Derfor er dere fremdeles skyldige.» (Joh 9:41)
Andre tar Kristus bare til eksempel og helliggjørelse og mener at han skal bli vår rettferdighet på den måten. Disse vil ha Kristus bare til konge. De gjør bare vesen av å følge etter ham, av det som de selv skal gjøre og bli, sin ydmykhet, bønn og forsakelse. Og på den måten ser de ut som de var de alvorligste kristne. Men under alt dette skjuler det seg en dyp, fastgrodd innbilning om verdien av deres alvorlige gudsfrykt. Derfor blir de aldri riktig elendige og fortapte syndere, som finner sitt liv og sin trøst bare i Kristi forsoningsblod.
Selv om de bekjenner troens lære nokså rett etter forstanden, er deres hjerte opptatt av det som de selv gjør og skal gjøre. Derfor er dette også «sangen i deres munn», det første og det siste for dem – ikke den sangen som synges av de salige på Sion om Lammet som er slaktet og har kjøpt oss til Gud med sitt blod. De synger om Lammet som var vårt forbilde og som har helliggjort oss ved sin Ånd. Det viser at hjertets egentlige skatt og trøst er det som er virket hos dem, ikke det som Lammet selv med sitt blod har skaffet oss.
Hva skal vi si om det? Jo, vi må si at det er vel og bra med dette alvor og denne gudsfrykt. Det er bare skade at det ikke går litt dypere, slik at de føler seg til skamme i alt dette og blir hjelpeløse og fortapte syndere, som lærer at alt dette er usseldom i Guds øyne. For hans øyne gjelder bare Lammet som er slaktet og har kjøpt oss til Gud med sitt blod.
For det tredje er det også noen som nok vil ha Kristus til forsoning, men ikke til helliggjørelse. Det er disse kjødelige medvandrere i de kristnes lille flokk. De synes godt om å høre at ingen synd fordømmer oss og ingen gode gjerninger gjør oss salige. Men de vil ikke høre om å døde det gamle menneske, og om å følge Kristus etter. Da knurrer og klager de over at denne læren legger tyngsel på deres samvittighet med loven.
Luther sier «de tar bare skinnet av evangeliet. » De kan tale mye om nåden og troen. Men når de går i sin daglige gjerning, er det ingen ånd hos dem som frykter Herren. Da lever de ganske fritt i sine synder og i sin urettferdighet. De er grener på Kristus som ikke bærer frukt og ikke lar seg rense, bøye og kviste. De vokser vilt slik de helst vil selv. Kristus er ingen rettesnor for dem. Hva skal vi si til dem?
Jo, det er godt med deres iver for evangeliet og samvittighetens frihet. Men hvorfor hater de frukten? Er ikke også formaningens ord gitt oss av Kristus og apostlene?
«Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning. » (2 Tim 3:16)
Hør, Lammet må ikke deles! Det må etes helt. Alle disse feiler på den måten at de mer tenker enn hører. De gir ikke nøye akt på Ordet.
Merk deg derfor at Lammet må etes helt!
Husandaktsboka 5.mars