Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Budet rammer samvittigheten

«Men da budet kom, våknet synden til live. Jeg derimot døde. Og det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg. For synden benyttet seg av budet og dåret og drepte meg ved det.» Rom 7:9b-11

 

En dag ble apostelen rammet i samvittigheten av Guds bud på en måte som han aldri hadde vært det før. Det skjedde da han møtte Jesus. Plutselig fikk han se seg selv som den han egentlig var. Og da var han i sannhet ikke lenger «uten lov». Da fikk han se at han midt i all sin ulastelighet etter loven ikke hadde holdt et eneste bud. Og da ble det om å gjøre for ham å rette opp dette og komme i et sant forhold til loven ved å gå inn for virkelig å gjøre etter den.

 

Hvordan gikk det da? Jo, da kom det liv i synden – det er grunntekstens uttrykk her. Istedenfor å bli rettferdig for Gud ved å gå inn for å holde budene, var det synden som tok anledning av budet og dåret – bedro – og drepte ham ved budet. Det budet som Moses skriver om: «Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem» – det drepte apostelen – istedenfor å gjøre ham levende. Resultatet ble at han kort og godt sier: Jeg døde!

 

Dette betyr at det som apostelen alle dager hadde vært, men ikke tidligere hadde innsett, det kom nå for lyset: Han var død i sine synder og overtredelser overfor Gud! Han – den ulastelige etter loven – var en hjelpeløs og fortapt synder som ikke hadde noe å skjule seg bakom overfor Gud. På den måten virket loven erkjennelse av synd.

 

Denne apostelens historie er alle vakte menneskers historie. Hver og en som går inn for å ta Guds bud på alvor, gjør de samme erfaringene som apostelen gjorde. Loven vekker opp de syndige lystene som bor i vårt gamle menneske (Rom 7:5). Vi opplever at det ikke er stoff i oss til å bli rettferdige for Gud. Det er ikke nok med at vi ikke kan noe av egen kraft, men ikke engang ved Guds kraft kan vi bli rettferdige for Gud ut fra våre egne forutsetninger. Materialet i oss er råttent. Det er noe som er umulig for loven, noe som ikke engang Gud kan utrette med oss gjennom loven. Men i Jesus Kristus har han gitt oss alt dette!

 

«Ved kilden»
Lunde Forlag, 1977
Serie om loven og budene som
forts. i neste nr

 

 

Lov og Evangelium 2019 - Nr 02