Tidligere i år dro vi en gjeng til Moldova for å besøke Natalia og Vladimir, samt menigheten i Transnistria. Vi var til sammen 8 reisende som dro sørover. I Chişinău fikk vi oppleve hverdagslivet i den moldovske hovedstaden, i et land som er tydelig splittet mellom to stormakter: EU og Russland.
Om denne ba jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg. Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. (2 Kor 12:8f ) Min nåde, svarte Herren, er nok for deg. Nåde, for et vidunderlig ord. Å ufortjent få ta imot ham selv, hans nåde og tilgivelse, himmelens herlighet og alt som tjener til vår salighet. Og likevel virker det ofte for oss som om dette ikke er noe imot denne verdens goder, helse, krefter, penger og jordisk ære. Så kan Herren sende en Satans engel som slår oss i ansiktet. Det er tungt, og Paulus ba tre ganger om at han måtte bli befridd fra denne tornen i …
«Du skal bli som Gud», sa slangen til Eva. Han søkte å gjøre avstanden mellom mennesket og Gud liten. Og han fjernet også gudsfrykten fra Evas hjerte. Så lenge hun trodde på Herrens forbud og derfor fryktet dødens straff, kom fristeren ingen vei med henne. Derfor viftet fristeren bort både forbudet og trusselen med en løgn: «Du skal slett ikke dø!» Eva trodde på løgnen og fikk frimodighet til å gå imot Guds klare befaling. Dermed var fallet, med alle dets forferdelige konsekvenser, et faktum.
Da er et nytt semester i gang på Fossnes og det er vårt ønske og vår bønn at Fossnes kunne være en oase der Herrens ord må få fritt løp og bli holdt i ære. Dette er ikke noe vi kan ta oss til selv, men alene ved Guds nåde og Guds Ånd kan dette skje.
Hva er farlig i «kristenheten»? Ja, hvis vi kan generalisere er det det samme som det alltid har vært. Det er livet. Livet fra Gud. Tent i en ny fødsel.
Å forkynne Guds ord og forvalte sakramentene er retter og plikter som hører til det alminnelige prestedømme. Det er gitt til den troende menighet som helhet. Det betyr imidlertid ikke at enhver troende skal gjøre alt. Alle er ikke profeter eller lærere, alle har ikke nådegave til å lede og styre, til å prøve ånder eller helbrede. Nei, Gud har i sin uendelige visdom ordnet det slik at han har fordelt tjenestene mellom de troende og gitt den enkelte utrustning til sin tjeneste.
Det er forkynnaren og pensjonisten Dagfinn Natland (74) som seier dette med tanke på den åndssituasjonen me i dag lever i. – Vårt kall i denne tid er å forkynne Guds ord i sanning – heile Guds råd. Då er det Gud sjølv som handlar. Då er det Gud som talar til folket. Difor trur eg djevelen har det forferdeleg travelt no.
Ordningen med eldste er gammel. Vi møter den allerede i 2 Mos 3:16. Betegnelsen eldste betegnet trolig familieoverhodene, men brukes i NT i første rekke om det åndelige lederskapet i Guds forsamling, jf Apg 14:23: «Og de valgte eldste for dem i hver menighet.» Paulus pålegger Titus «å innsette eldste i hver by» (Tit 1:5).
Alt som står om det alminnelige prestedømmet i Det nye testamentet, har sin grunn i det gamle. Det vil derimot ikke si at det alminnelige prestedømme er identisk med det aronittiske, for det er det så visst ikke. Men alt har likevel sitt forbilde der.
Prestedømet i Bibelen Det gamaltestamentlege prestedømet vart innstifta av Moses under øydemarksvandringa: «Så skal du kalla Aron, bror din, og sønene hans fram til deg, ut or flokken av Israels-søner. Og du skal setja dei til prestar for meg – Aron og Nadab og Abihu og Eleasar og Itamar, sønene til Aron» (2 Mos 28:1).