Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Fikentreet

Fikentreet
Av Lars Fossdal

Tekst: Mark 11:12-14+20.

Dagen etter palmesøndag gikk Jesus med disiplene ut fra Betania. Han ble sulten, og langt borte fikk han se et fikentre som hadde blader. Han gikk bort til det for å se etter frukt, men fant ingen. Da forbannet han det, og det visnet straks.

Markus legger til at det var ikke fikentid, for påsken er i månedsskiftet mars/april, mens innhøstningen av fikener begynte først i månedsskiftet august/september. Etter at innhøstningen var slutt, kom det nye fikener på treet så lenge det var saft i det. Disse fikenene ble ikke benyttet til salg, og enhver kunne derfor spise av dem.


Jesus så etter frukt

Fikentreet var skapt til å bære frukt, til ære for Gud og oss til gavn. Treets grønne blader vitnet om liv, og etter naturloven skulle det være frukt på det. Jesus forventet det, og når han ikke fant frukt på det, ga han det ingen «nåde». Han forbannet det, dets «nådetid» var forbi. Treet endte antakelig sine dager på bålet.

Jesus ser etter frukt også i våre liv. Et sant kristenliv bærer frukt. Den rettferdige gjør rettferdighet, er Bibelens budskap. Den som ikke bærer god frukt blir hogd ned og kastet på ilden. Han er forbannet av Jesus.

På «lang avstand» vitnet bladene på fikentreet om liv. Slik kan det også være med oss. På avstand, og ytre sett kan vi se ut som kristne. Vi har omvendt oss til Jesus. Vi bekjenner oss som, og vi lever som kristne. Vi tar avstand fra synd og verdslighet. Vi tror på Jesus og trøster oss til at Jesus døde for syndere. Vi er med i misjonsforeningen, og vi gir penger til misjonen. På avstand og ytre sett er dette «blader» som vitner om liv. Men spørsmålet er: Bærer vi frukt for Gud i vårt liv?

Hvilken frukt er det så Jesus leter etter? Han leter etter de første gjerninger og etter Åndens frukter. Han ser om vi lever et liv som er i samsvar med omvendelsen.


Hvorfor bærer en ikke frukt?

Det kan være flere grunner til at frukten mangler hos et menneske. En grunn er at evangeliet aldri er blitt deg til liv. Din omvendelse og ditt kristenliv er ditt eget verk ut fra religiøs trang og kristen påvirkning. Du er ukjent med det å dø for loven og få liv ved Jesu sår. Du er ikke født av Ordet og Ånden, og derfor kan du ikke bære frukt for Gud. Med all din ytre fromhet er du langt borte fra Jesus og himmelen. Du lever under Guds forbannelse, slik det ufruktbare fikentreet gjorde.

Men du kan også, som et fikentre, en gang ha båret frukt. Den gang du gikk over fra døden til livet ved Guds nåde, fyltes ditt hjerte med takk, tilbedelse og hengivelse til din Frelser. Din store trang var å leve for ham som hadde frelst deg og forløst deg fra synden og dødens makt. Du sørget over din onde natur og dine fall, men de drev deg til nådestolen. Der fikk du ord fra Herren om at din synd var tilgitt, og du fikk renset samvittigheten fra døde gjerninger til å tjene Herren. Guds nåde opptuktet deg til å fornekte synden i deg og til å leve gudfryktig og rettferdig i denne verden. Du gjorde de første gjerninger og bar Åndens frukter. Men det skjedde ikke uten kamp. Kjødet ditt protesterte mot å være henvist til korset og døden. Kampen mot selvlivet ble ofte så hard, og dessuten virket den så nytteløs at du begynte å gi etter. Når Jesus pekte på dine synder, hadde du unnskyldninger og bortforklaringer. Du sluttet med å gi ham rett i alt. Du bedrøvet Den Hellig Ånd til du utslukket ham. Slik forlot du din første kjærlighet og dine første gjerninger.

Selv om du ennå trøster deg til Jesus og hans fullkomne frelsesverk, virker ikke nåden til frelse og oppreisning fra synden. Du lever fremdeles etter kjødet. Dermed står du uten frukt, når Jesus kommer for å se til deg.

Peter skriver i 2Pet 1:8 om å være ufruktbar i kunnskapen om Jesus Kristus (evangeliet). Han forklarer det (i v. 9) med at de hadde kommet bort fra syndenes forlatelse. Disse vers i Markus advarer oss på det sterkeste mot å ha gudfryktighetens skinn, men fornekte dens kraft med vårt liv. Hvordan er det med deg? Lever du i evangeliet, så lever du etter hans vilje, idet han virker i deg det som tekkes ham, ved Jesus Kristus (Heb 13:21).


Dommen

Da vil Jesus på den siste dagen si til deg og alle som bar frukt: «Kom hit dere velsignende, og arv det riket som er dere beredt. For jeg var hungrig og dere ga med å ete, osv.» Disse ble ikke frelst ved sin «frukt», men frukten viste at evangeliet ble dem til frelse her i livet. De levde for Gud og ikke for seg selv. De andre skal få høre: «Gå bort fra meg dere forbannende. For jeg var syk og i fengsel og dere så ikke til meg» osv. Disse gikk fortapt ikke først og fremst på grunn av sine synder, men fordi de forkastet nåden og evangeliets nye liv ved Jesus Kristus.

Er du uten frukt for Jesus? Da skal du vite at du er under Guds forbannelse og den evige ild venter deg bak døden.

Men om du forferdes over hans Ord, så lyder det enda fra Skriften: «I dag, om du hører hans røst, så forherd ikke ditt hjerte.» Vend deg i hjertets oppriktighet til ham som kom til oppreisning og frelse for syndere. Ved hans sår er det ennå legedom å få.



L&E 41. årgang, nummer 2