Når oppkom denne kjærlighet til deg i Guds hjerte? I evigheten. «Før verdens grunnvoll ble lagt». (Ef 1:4), «før du hadde gjort godt eller ondt» (jfr.Rom 9:11).
Elsker han deg fra evighet, så elsker han deg fullkomment uavhengig av hvem du er. Uavhengig av dine seire eller nederlag i livet. Det som er evig kan verken avta eller vokse. Hans kjærlighet til deg
avtok ikke i dine fall og nederlag, i dine usle tider. Men den vokste heller ikke om du seiret, vant ære og berømmelse, hadde lykke og fremgang.
At Gud er hellig, vil nemlig ikke si at det er noen grenser eller forbehold for hans kjærlighet. Men det vil si at hans kjærlighet ikke er noe leketøy som vi kan pusle med etter eget forgodtbefinnende,
spøke og leke med etter lune og innfall.
«Gud lar seg ikke spotte» (Gal. 6:7). Gud vil frelse ved nåde, ikke ved gjerninger. Og det vil si at den som oppblander hans nåde med gjerninger, spotter nåden og tar ikke imot den – og derfor er hjemfallen til hans hellige dom. Mottar vi nåden som nåde, så er der ingen dom. Mottar vi den ikke, men foretrekker å holde oss til gjerningenes verdighet og fortjeneste, så er vi utenfor den frelsende kjærlighet.