Vi må begynne med Gud. Han skapte familien, den tilhører ham. Han bestemmer dens struktur, og det er viktig i dag. Han bestemmer dens mål. En mann og en kvinne kan arbeide sammen etter Guds hensikt og bli en del av den. Hjemmet de bygger blir da hans eiendom. Deres forhold til hverandre bestemmes av ham, barnas stilling bestemmes av ham.
Det er så merkelig at Gud valgte akkurat den måten, for det gjorde at nesten ingen visste om det eller la merke til det. Hele verden var i bevegelse for det, men visste det ikke. De visste ingenting om den store gleden engelen talte til hyrdene om. Keiser Augustus hadde startet skatteinnskrivning i hele Romerriket fordi Guds Sønn skulle bli født i Betlehem. Men han visste ikke selv at det var grunnen. Men slik ble det.
Julen nærmer seg. Jesu fødsel er en gledens dag, og vi møter det allerede i Jesajas ord: «De gleder seg for ditt åsyn, slik en gleder seg om høsten, slik en jubler når de deler hærfang.» (Jes 9:3) Som man kan glede seg når man får høste rikelig etter strevet man har hatt – høste slik at man har mat for livet. Høsttakkefester, når høsten var berget, det har man ofte feiret. Kanskje har man hatt mer av det på steder hvor det ikke er slik som hos oss, hvor vi på en måte tar det som selvfølgelig at vi har nok mat.
«Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53:5) Vi feirer jul denne måneden – at Jesus ble født i Betlehem. Det er så forunderlig stort at vi ikke kan fatte det. Det er noe vi som mennesker ikke kan forstå. Heller ingen hedning eller noen annen religion kunne ha kommet på noe slikt – at Gud elsker oss! Elsker oss på en slik måte at han kom til oss og led døden i vårt sted. Han sonet vår synd. Han gjorde det av fri vilje, av kjærlighet!
Da talte Gud alle disse ord og sa: Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. Du skal ikke ha andre guder foruten meg. Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, og som viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. Du skal ikke misbruke Herren …
Frafall fra Herren har kanskje sin største bakgrunn i selve korset. Korset er det sentrale i kristenlivet. Paulus sier jo at han ikke vil vite av noe annet enn Jesus Kristus og ham korsfestet (1 Kor 2:2). Tar vi bort korset faller alt. Det er som navet i et sykkelhjul. Tar vi det bort, går resten fra hverandre.
Her på jorden kommer alltid et «deretter». Etter jordelivet kommer et deretter. Vi skal alle dømmes; det kommer et evig liv eller en evig død, salighet eller fortapelse. Hvordan det blir i evigheten, er det vanskelig for oss å forestille oss. Vi tenker jo alltid i tid. Der kommer nok aldri et «deretter».
Det står i Bibelen at Gud er kjærlighet: «Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet» (1Joh 4:8).
Kopirett © 2025
