Øst for Jordanelva var landet allerede skiftet ut til Ruben, Gad og halve Manasses stamme. Det skjedde mens Moses enda levde. Nå gjenstår utskifting for de ni og en halv stammene som er igjen. Under tildelingen skulle ypperstepresten Eleasar, Josva og overhodene for ættene i Israel være til stede, og det skulle foregå ved loddkasting. Herren skulle på den måten bestemme hvem som skulle ha hva.
Salme 23 har mang en gang vært utgangspunkt for gode og oppbyggelige vitnesbyrd. Mange har funnet hvile og fred i disse Guds ord, og det kjennes naturlig å gjøre dem til sitt personlige vitnesbyrd om Jesus Kristus.
Del ut og innta landet Josva er ikke lenger noen ung mann. Tar vi utgangspunkt i at han var 45 år da folket ble utfridd fra Egypt, plusser på 2 år ved Sinai og 38 år med ørkenvandring, er han ca. 85 år ved starten av krigene i Kana’an.
Sal 145:18f «Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet. Herren vil oppfylle de gudfryktiges lengsel, han hører deres rop og frelser dem.» Ordene fra salme 145 er store og løfterike. Men de er vanskelige å gripe! Det er som Guds tilsagn er rettet til troende, langt over «mitt nivå». De som «kaller på ham i sannhet» – «de gudfryktiges lengsel».
Aldri har det vært noen dag som denne, verken før eller siden, da Herren hørte på en manns røst. For Herren stred for Israel. ( Jos 10:14)
Josva møter en ganske annen konge av Jerusalem enn det Abraham gjorde ca 600 år tidligere. Den gang kom Melkisedek ut med brød og vin og velsignet Abraham etter striden med kong Kedorlaomer og utfrielsen av Lot.
Josva 8:30-35 Selv om vi i gjennomgangen av Josvas bok har kommet til kapittel 10, skal vi gå et lite skritt tilbake for å se nærmere på et avsnitt i kapittel 8. Josva og Israel vandret i ferdiglagte gjerninger. Inngangen til Kana’an, erobringene og nedkjempelsene av de kana’anittiske folkegruppene, var Herrens råd og Herrens vei. Han har alltid den fulle oversikt og gjennomfører sine planer til rett tid. Han sa: Til deg gir jeg Kana’ans land til arv og eiendom. (Sal 105:11) Selv om landet var lovet til Abraham ca 600 år tidligere, har Herren sine grunner til at landet først nå inntas og bebos av Abrahams etterkommere. Det er århundrer hvor Herren på underfullt vis har forberedt sitt folk …
Våren 2023 tok vi avskjed med Mary Ann Mercado, vår kjære husmor på bibelskolen. Hun fikk ikke lenger opphold i Norge og måtte reise ut av landet innen en måned. En opprivende erfaring især for Mary Ann, men også for mange av misjonsvennene rundt skolen.
De tre første byene vi hører om på vei inn i det lovede landet, er Jeriko, Ai og Gibeon. Disse byene med deres innbyggere, kan meget godt anvendes som forbilder på Guds folks fiender til alle tider – fiendene som møter hvert Guds barn på vei inn i løftenes og troens rike. Jeriko med sine sterke murer og forherdede motstand, likner verden i sin hardnakkede motstand, helt til Jesus kommer igjen og den siste basunen lyder. Ai ligner den gamle Adam, vår falne natur som ikke kan beseires på kjødelig, fornuftig vis. Kjødet må lokkes ut av sitt skjul, egges til vrede og angrep ved Guds lov og beseires ved evangeliets bakholdsangrep. Det er bare i Jesus blod og ved …
Bynavnet «Ai» betyr «haug» (av ruiner). Og navnet på nabobyen «Betel» betyr «Guds hus» Det var en av Abrahams boplasser hvor han både bodde, bygde alter og påkalte Herrens navn. «Derfra flyttet han til fjellet øst for Betel, og han slo opp teltet sitt mellom Betel i vest og Ai i øst. Han bygde der et alter for Herren og påkalte Herrens navn.» (1Mos 12:8)
Kopirett © 2025