«Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem, for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen, for å frelse hans sjel fra graven og hans liv fra å bli gjennomboret av spyd. Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennom marg og ben. Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat. Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mer, og hans ben, som en