Alt som ikke er av tro, er synd
«Alt som ikke er av tro, er synd.» (Rom 14:23)
Under bann Gud gav folket en stor og underfull seier over Jeriko. Men alt i byen var under bann og viet til Herren. Her var intet lovlig krigsbytte å forsyne seg av, hverken mennesker, dyr eller materiell rikdom. Alt levende skulle slås i hjel, bygninger og gods skulle brennes. Bare edle metaller som gull, sølv, kobber og jern skulle samles til Herrens skattkammer.
Å leva før ein er født Ein kan av og til sjå kristelege møteannonsar om ulike tema som skal belysast og talast over; emne som kan vera meir eller mindre aktuelle og meint til hjelp i kristenlivet. Desse tema synest sjeldan å koma inn på korleis ein kan verta ein sann kristen, eller om det å bli født på nytt – eller tale om synd eller om sjølvbedrag. Det gjeld jo kor vi skal tilbringa evigheten! Tenk då å ta feil! Er ikkje slike emne aktuelle nok? Kva kan årsaka vera?
«Når da ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte på den. Da fikk Saul lindring. Det ble bedre med ham, og den onde ånden vek fra ham.» (1Sam 16:23)
I og med at løftene om velsignelse og utvelgelsen til å være Herrens Sønn og Herrens tjener bare var forbilledlig og siktet på Messias, hva så med Israel som Guds utvalgte folk? Har Israel utspilt sin rolle? Til det svarer Skriften et tindrende klart NEI! (Rom 11:1). Hele Israel skal bli frelst (Rom 11:26). Og Israel er fortsatt Guds utvalgte folk og tjener. Og den tjeneste Gud kalte det til er enda ikke fullendt. Gud har fortsatt sin særlige plan med dette folket, det skal fortsatt være Herrens tjener til å åpenbare frelsen og bringe velsignelse til alle folk. GT har en rekke løfter knyttet til Israels fremtid, om hvordan lov og lys skal gå ut fra Sion, fra Jerusalem. …
«Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Joh 8:32)
Ingar og Marit Gangås har vært Lekmannsmisjonens utsendinger til Peru og Bolivia høsten 2023. Her følger utdrag fra deres fem reisebrev.
Det har vært adskillig diskusjon om hvorvidt denne frelsende tro i evangeliet er en viljessak, et valg, en fri selvbestemmelse osv. Vi har før skrevet og talt til advarsel mot å mene det. For gjør en denne frelsende tro til en viljessak og et valg, da gjør en selve troen til en moralsk, etisk gjerning – en gjør troen til en type lovgjerning, som om en ville si: Gud gjør nesten alt – men du gjør det å tro. Da blir ikke bare samvittigheten uten trøst, men da blir også Guds ord gjort til intet.
Hvem tror du på? Om en spør: Hva er betingelsen for å bli frelst og hva skal det til fra vår side for å få del i det Jesus har gjort for oss? Da svarer de fleste øyeblikkelig: Det er naturligvis troen!