Er du beredt til å dø?
Av Jon Espeland
Mange dødssyke mennesker har en overraskende frimodighet når du taler med dem om Gud og himmelen. Riktignok er det noen som fornekter Gud til siste stund, men mange taler frimodig om at Gud nok skal ta i mot dem og at det sikkert går dem bra til slutt. Med denne frimodighet trekker de sitt siste sukk og går inn i evigheten.
Det er et veldig alvor å gå over dødens terskel. I et nu, i et øyeblikk er du over i evigheten og får aldri mer vende tilbake til livet. Gjort er gjort og ugjort er ugjort. Intet kan opprettes, intet forandres. Slik du dør, slik blir din evighet. Du kan gjerne fortrenge det her i tiden, tenke på andre ting og skyve alvoret fra deg. Men når du våkner opp i dødsriket, kan du aldri mer skyve fra deg dette knugende alvor: «Fortapt! For sent!»
Det å dø frimodig er ikke noe kjennetegn på at sjelen er frelst og går til Gud! Tvert i mot – den frimodighet vi ser hos mange døende er et tegn på likegyldighet! De har ganske enkelt verken nød, interesse eller omsorg for sin sjels ve og vel. Og når noen møter dem med omsorg for deres sjel, så drar de frem denne likegyldige frimodighet og avviser vitnesbyrdet om Frelseren. Og slik dør de, – trygge i sin ulykke og sikre i sitt bedrag.
Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Ef 5:14 Vi ville så gjerne rope det ut: Du må våkne mens du lever! Døden er ingen søvn, – den er en åndelig oppvåkning. Luk 16:23. Når du slår dine øye igjen for siste gang i denne verden, slår du dem samtidig opp i evighetens verden. Det du ikke trodde her, skal du få se der. Det du fornektet her, skal bli din virkelighet der. Du skal få se at alt det Bibelen sier er sant! Og du skal for evig angre at du ikke grep denne bok, leste om Jesus og hørte om Jesus!
Vi sier ikke dette for å skremme, men dette er en skremmende sannhet som skremmer hver oppriktig sjel! Og vi kan ikke la være å si sannheten fordi den er skremmende. Nei, det er mye bedre å bli skremt i dag og søke frelse enn å våkne opp til den skremmende fortapelse uten noen gang å kunne søke frelse.
Kjære venn, det finnes bare én sann frimodighet som vi kan møte døden med. Det er den frimodighet som har sin grunn i Jesu død for våre synder. «I ham har vi frimodighet,» sier apostelen Paulus i Ef 3:12. Og Heb 10:19 sier: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.»
All frimodighet som ikke viser til Jesus er falsk frimodighet. Når du etter døden står foran den himmelske helligdom, er det bare Jesu blod som gir den frimodighet du trenger for å gå dit inn. For ved dens dør står hellige kjeruber med luende sverd i sin hånd. De vokter inngangen til helligdommen. 1M 3:24. Der – ved himmelens dør – forsvinner all falsk og menneskelig frimodighet. Der er det bare én ting som gir synderen frimodighet, nemlig Jesu blod. For når kjerubene ser blodet og hører ditt hjertes vitnesbyrd om Jesu blod, da senker de sine sverd og portene åpnes og du går like inn til Lammets trone, der Jesus venter på deg!
«Men de feige og vantro og vanhellige og morderne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere – deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.» Åp 21:8. Hvis du ikke møtte Jesus her i tiden – i nådetiden – skal du etter din død ubønnhørlig og nådeløst regnes blant dem som her er nevnt!
Måtte det ikke skje med deg! Vend om i dag! Søk Jesus! Finn din frimodighet i Jesu blod, det som rant på Golgata utenfor Jerusalem for to tusen år siden for dine synders skyld!