Bønn ut fra Jeremia 32:40
Og jeg vil opprette en evig pakt med dem, at jeg ikke vil dra meg tilbake fra dem, men gjøre vel imot dem. Og frykt for meg vil jeg legge i deres hjerte, så de ikke skal gå bort fra meg. ( Jer 32:40)
Og jeg vil opprette en evig pakt med dem, at jeg ikke vil dra meg tilbake fra dem, men gjøre vel imot dem. Og frykt for meg vil jeg legge i deres hjerte, så de ikke skal gå bort fra meg. ( Jer 32:40)
Fortsettelse av artikkelen «Den som tror på Sønnen, har evig liv» som stod i nummer 1/2024. Å holde for sant a) Av det vi har sett, vil du forstå at troen er noe mer enn å holde for sant det Guds ord sier om Jesus. I og for seg er det både godt og nødvendig at et menneske holder Guds ord om Jesus for å være sant. Men det er ikke det samme som å tro. Å holde for sant er en forstandssak; troen er derimot hjertets sak. «Med hjertet tror en til rettferdighet.» (Rom 10:10) Troen er et tillitsforhold, ikke bare et erkjennelsesforhold. Ingen har belyst det bedre enn Søren Kirkegaard. Han sier: Det er ingen sak å tro …
Pussig nok er dette et begrep som ser ut til å være ukjent for svært mange også innenfor lutherske sammenhenger – enda det beskriver en helt avgjørende side med det som er egenartet for luthersk evangelie- og kirkeforståelse.
– Det var ikke noe håp for meg. Jeg levde et verdslig liv. Etter hvert ble det mange og harde diskusjoner på verkstedet. Til og med andre verdslige var bekymret for meg. Paulino Huilcca (58) forteller åpenhjertig om sitt tidligere liv. – Jeg var åndelig syk, men kjente meg legemlig frisk. Slik var det i mange år. Jeg var «død i mine overtredelser og synder», slik det beskrives i Efeserbrevet (2:1): Jeg var «et vredens» og «vantroens barn» og visste ikke at jeg hadde djevelen til far i likhet med alle de uomvendte, han som er «høvdingen over luftens makter, den ånd som er virksom i menneskenes barn» (2:2). Det var en vond situasjon å være i. Nå ser jeg …
Johannes døperen sto fram i et øde område, ved Jordanelven, og forkynte. Folket kom ut dit for å høre. Det var ikke nødvendig å stelle i stand noe ekstraordinært. Det var en dragning i luften som gjorde at de måtte høre ham. Vekkelsen grep dem. En skulle tro at budskapet måtte skremme dem vekk: «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!», fikk de høre. Men i stedet ble det om å gjøre å bekjenne sin synd.
Her er bibelfortellingene «Jesus farer opp til himmelen» fra Apg 1:1-26.
Ingen uklarhet Det er for det første viktig at vi blir klar over at det ikke er annet enn en inngrodd og meget seiglivet villfarelse å tro at Guds ånd og hans gjerning er noe uklart og uanskuelig.
Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten i det vi hverken blander sammen personene eller deler vesenet.
Åndens helliggjørelse I Åndens arbeid er det en lovmessighet. Den virker slik at jo mer Guds ånd får vise oss vår synd og alvoret i den, jo større plass for Jesus Kristus i vårt sinn. Derfor sier apostelen at «der synden ble stor, ble nåden enda større.» (Rom 5:20)
Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.