Søk

Den rette syndserkjennelse

Den rette syndserkjennelse Av Carl Olof Rosenius «Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær! Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han vil gjerne forlate alt.» Jesaia 55:6-7 En som opplever tilintetgjørelse og syndenød, forstår som regel ikke, underlig nok, at det er denne tilstanden han er i. Det er som Luther sier at «lovens virkning er ofte skjult». En kan ingen syndserkjennelse finne hos seg selv, men bare synd. En føler bare synden der en gjerne ville føle erkjennelsen av den, og det er ikke særlig trøstefullt, men tvert imot …

Den rette syndserkjennelse Les mer »

Lovisk forkynnelse

Lovisk forkynnelse Av Per Bergene Holm For mange er lovisk forkynnelse identisk med lovforkynnelse. Og forkynnelse med solid læremessig substans oppfattes på samme måte «tung» og «lovisk». Loviskhet brukes som karakteristikk av både innhold og form, men ofte sier nok ordet mer om dem som bruker det, enn det sier om den forkynnelse man vil karakterisere. Den forkynnelse er lovisk som gir mennesket håp om velbehag hos Gud, frelse, helliggjørelse og evne til å gjøre noe for Gud, med grunnlag i det naturlige mennesket selv. Om dette kles i «evangeliske vendinger», er det fortsatt like lovisk. Den loviske forkynnelse har lite eller ingen forståelse for menneskets totale syndeforderv eller Guds hellighet. Den loviske hater loven, for nettopp loven tar fra …

Lovisk forkynnelse Les mer »

Vær hellige i all deres ferd!

Vær hellige i all deres ferd! Av Hans Erik Nissen «Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd.» 1. Peters brev 1:15 Er du en av de mange kristne som har kastet dette ordet over bord? Du har tro på Jesus og vet at du intet skal gjøre til frelse, fordi han har betalt for alle dine synder med sitt blod. Men du tar det ikke alvorlig med din ferd. Langt på vei lever og innretter du deg på samme vis som verden. Det gjelder i forhold til materialisme, hva du leser og ser på fjernsyn og internett. Kanskje merker du ikke engang at verden langsomt kjølner ditt forhold til din Frelser og …

Vær hellige i all deres ferd! Les mer »

Gjer arven kjent!

Gjer arven kjent! Av Ragnar Opstad Brødre: Del arven på broderlig vis! Langt lyser arven som slektene samlet. Arven av makt og av kunnskap og gull. Tungt har de strevet og fremad seg famlet. Rikdommen øket til arven ble full. Hvem skal vel eie den? Å, hvor det strides. Blødende sår og så svære forlis! Å, hvor det strides, å se hvor det lides. Brødre: Del arven på broderlig vis! De som fikk mest og vil all ting beholde, får bare hendene fulle av støv. Raner de til seg med hjertene kolde, favner for skatten det visnende løv. Del dog og gi! De som deler og giver, kjøper sin arv for den saligste pris. Rike for andre, selv rikest de …

Gjer arven kjent! Les mer »

Den rettferdige spirer som palmen

Den rettferdige spirer som palmen Av C. Asschenfeldt-Hansen «Den rettferdige spirer som palmen. Som en seder på Libanon vokser han. De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder. Ennå i høy alder skyter de friske skudd, de er frodige og grønne, for at de skal forkynne at Herren er rettvis, han, min klippe. Det er ingen urett i ham.» Salme 92:13-16 Herrens folk sammenlignes med sedrer og palmer som vokser langsomt og uavbrutt. Sedertrærne på Libanon kan nå en uoverskuelig alder. Dette taler om det evige liv. Bildet av palmetreet taler også om noe annet. I Østerland har de en skikk for å hjelpe palmetreet til å bære mer frukt. De legger nemlig steiner i treets …

Den rettferdige spirer som palmen Les mer »

Uten gjerninger

Uten gjerninger Ungdomsstykke av Erling Ruud En indianer var blitt en kristen. Like etter sin omvendelse fikk han dette spørsmålet: «Hva gjorde du for å bli frelst?» Indianeren tenkte seg om lenge. Så bøyde han seg ned og samlet sammen en del vissent løv og la det i en ring. Deretter tok han en liten ormeunge, som krøp på jorden, og la den midt i ringen. Og til slutt tente han ild på løvet. Snart brant det i en ring omkring den lille ormen. Da begynte den å bli urolig. Den fòr fram og tilbake for å prøve å finne en utvei. Men på alle kanter ble den stengt av ilden. Fortvilet prøvde den å finne frelse. Men til slutt …

Uten gjerninger Les mer »

Alt ble gitt oss denne natt

Alt ble gitt oss denne natt Dikt av Arnold Eidslott Alt ble gitt oss denne natt Vår ensomhets tid er omme Du som har følt at du var forlatt Til Herren vår Gud får du komme Gled deg Adam din fred er stor og dyp som det duvende havet I Gud skal du leve ved Jesu ord som svarer for nøden og kravet Elsket elsket er hver en sjel på jorden ved denne Guds gave Kristus vår Frelser en evig del i Herren hvis navn du må stave Jesus barnet i stallens vrå åpner for himmelens glede Her og nå og ditt hjerte må bli fylt av Guds fred her nede Kjærlighets under for alle her i verden som lengter …

Alt ble gitt oss denne natt Les mer »

Underet

Underet Av Søren Pedersen Hva er det som mangler i de fleste hjem i julen, også i de kristnes? Penger, sier noen. Nei, det er ikke sant. De fleste i Norge har god råd. Kanskje du foreslår kjærlighet og kristen glede? Det kan være sant, men det er noe langt viktigere: Underet, selve juleunderet. Barnet i krybben Det er ikke lenger så spesielt dette med barnet i krybben. Hvor ofte skjer det at for eksempel mannen tar sin hustru ved hånden og sier: – Nei, kone, nå får du la bakingen og skuringen stå en stund. Nå vil vi ut og se på stjernene: Se hvilket under, hvor dypt Gud steg ned til vår arme jord! Vi går rundt juletreet. …

Underet Les mer »

«Fra himlen høyt jeg kommer her»

«Fra himlen høyt jeg kommer her» Av Ingar Gangås Martin Luther var glad i sine barn. Heimen betydde mye for ham. Sammen med barna likte han godt å synge. Han tok ofte fram sin lutt, eller han spilte på fløyte. På den tiden var det ikke så mange julesanger for barn. Det fortelles at Luther satt fordypet over sine arbeider. Muligens var det mellom jul og nyttår i 1534. Hans kone, Käthe, stakk hodet inn døren og ba ham sette seg inn til veslegutten, Hans, slik at hun kunne få arbeide i ro en stund. Barnet sovnet etter en tid. Der ved barnets vugge, mens den lille lå fredfull og stille, kom inspirasjonen. Guds kjærlighet ble så stor for ham. …

«Fra himlen høyt jeg kommer her» Les mer »

Janette til minne

Janette til minne Av Ragnar Opstad Den næraste familie, ein del vener og enkelte andre fekk dette minneskrivet den gongen det vart nedteikna i 1981. Når vi no har teke det fram på nytt, er det fordi vi tykkjer Janette etterlet seg eit fint vitnesbyrd om sin frelsar. Kanskje det kunne vera ei påminning og til ettertanke for borna og dei unge som veks opp i dag, ja også for oss eldre? «Ikkje ein spurv…» Sundag 14. september 1980 måtte vi fortelja Janette at ho neste dag skulle på sjukehuset. Ho var då åtte år gammal, og hadde alt lenge periodevis klaga over magesmerter. Det vart gråt då ho høyrde det, og mor og far sitt hjarta var med i …

Janette til minne Les mer »