Søk

Lov og Evangelium

«Hva er da et menneske?»

«Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham! Du gjorde ham lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du ham. Du gjorde ham til hersker over dine henders verk, alt la du under hans føtter.»  Sal 8:4-7 En drosjesjåfør spurte en gang en kristen misjonær om hva han arbeidet med. Misjonæren svarte bare med ett ord: «folket». Drosjesjåføren forsto svært lite av svaret, men vi kristne skjønner gjerne hva misjonæren ønsket å si med dette. Da det er vårt første og største ønske at menneskene skal bli frelst, må vi spørre: …

«Hva er da et menneske?» Les mer »

Anstøtet i forkynninga

Evangeliet må openberrast for oss – både første gongen og seinare i kristenlivet. Det er ein døds- og livsprosess som varer livet ut. Gamle Adam skal døy. Han må setjast på sveltekost, samstundes som det nye livet må få tilført ny, sunn næring. Men gamle Adam, som vi ber i vårt bryst, vil ikkje døy. Dermed oppstår det eit anstøt som kan slå begge vegar: Til forherding eller til vokster i nåden og kjennskapen til Kristus. Det blir ein dom over alt mitt eige, men ei ny evangelisk forvissing om nåden for den som let seg avkle og på nytt finn sitt alt i Jesus. Dette skiljet synest truleg best i vekkingstider. Carl Olof Rosenius skriv ein stad at i …

Anstøtet i forkynninga Les mer »

Ved Jesu grav

Det var blitt kveld da Josef fra Arimatea og Nikodemus – de to rådsherrene – salvet Jesus, svøpte ham i et nytt linklede og la ham i graven. Snart var det natt hos alle Jesu fiender. Synden lar aldri mennesket være i fred. Samvittigheten kan sløves, og redselen for dommen og døden kan til en viss grad holdes på avstand, men ufreden og frykten for Gud vil alltid være der. Redsel for Gud Fariseerne, de skriftlærde, yppersteprestene, det høye råd og folkemengden kjente nok ingen sann glede ved at Jesus var død. Frykten og redselen for Gud var ikke borte, hverken hos Kaifas, Pilatus eller Herodes. Det hjalp lite å toe sine hender. Det stummende mørket på høylys dag, da …

Ved Jesu grav Les mer »

Jesus gråt

«Da han kom nær og så byen, gråt han over den, og sa: Visste også du, om enn på denne din dag, hva som tjener til din fred!»  Luk 19:41-42 Jesus og disiplene begynte på nedstigningen fra Oljeberget. De hadde vært i Betania. Det var palmesøndag. Folkemengden vaiet med palmegrener og hyllet Jesus som Messias. «Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love Gud med høy røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett. De sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste» (Luk 19:37-38). Noen av fariseerne mente at Jesus burde irettesette disiplene. Men Jesus svarte: «Jeg sier dere: Om disse tier, …

Jesus gråt Les mer »

Bønnens vei til Gud

«Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg, som gave.» Apg 27:24 Det var 275 mennesker som reddet livet fordi de hadde Paulus med ombord. Selv om han var med som fange på veien til Rom, betydde han mer enn kaptein, styrmann og hele mannskapet. Han kjente bønnens vei til Gud. Gjennom 14 stormfulle døgn hadde Paulus ikke bare bedt for seg selv. Han hadde også bedt for alle dem som reiste sammen med ham. Himmelens Gud hørte bønnen. Paulus skulle få det han hadde bedt om. 275 mennesker skulle bli reddet. Du og jeg er sammen med våre medborgere inne i en fryktelig storm. Ondskapens åndehær går til angrep. Mange nedbrytende krefter er allerede satt …

Bønnens vei til Gud Les mer »

«Gud står de stolte imot»

«Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere. Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede!» Jak 4:6-8 Adams fall i synd førte med seg at mennesket ville bli som Gud, bli Gud lik. Dette er en egoisme og et forferdelig opprør mot Gud. Tenk at vi som er totalt underlagt Gud, og som ikke kan leve et eneste sekund uten at han holder liv i oss, kan våge å sette oss i Guds sted, ja, til og …

«Gud står de stolte imot» Les mer »

Frelse for de fortapte

Bibelen forteller med klare ord hvem vi er i oss selv, hvor ødelagte vi er etter syndefallet (Rom 3:4-20). Hadde ikke Gud grepet inn, så hadde vi alle gått fortapt (Rom 3:21-24). Dette er en sannhet som de fleste av dagens mennesker ikke vil erkjenne. Det tales om det gode i mennesket, at det er godt på bunnen osv. Men det sier ikke Guds Ord. Nei, det er heller motsatt. Vår natur er bunnfordervet, det sier Ordet. Hør bare hva som står skrevet: «Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste» (Rom 3:10). Så blir spørsmålet: Hva gjør du med det? Har det virkelig gått opp for deg at du er fortapt i deg selv, også om andre mennesker kan …

Frelse for de fortapte Les mer »

Kjærlighetens kappestrid

I sportsnyhetene hører vi stadig om en rekke mennesker som driver kappestrid, som kjemper om hvem som er raskest, sterkest osv. I noen idretter er det snakk om å gjøre en god figur. Det sitter dommere på sidelinjen og dømmer. Da gjelder det å gjøre godt inntrykk og bli ansett bedre enn de andre. Slik kan vi lett tenke om livet vårt også. Menneskene omkring oss ligner dommere som det gjelder å gjøre et godt inntrykk på, slik at vi kan få god omtale og bli godt likt. Av og til kan det bli kamp mellom to eller flere, en kamp om å vinne de andres gunst, tillit og aktelse. Dette opplever vi i politikk, i kameratflokk og dessverre også …

Kjærlighetens kappestrid Les mer »

Det som var umulig for loven

«For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.» Rom 8:3 Når et vakt menneske går inn for å ta det alvorlig med sitt forhold til Guds bud og forbud, går inn for å leve etter dem, gjør det så nedslående erfaringer om seg selv at det fristes til å oppgi alt! Hvor en snur og vender seg ser en bare synd i seg selv. Det er ikke nok med at en ikke makter å gjøre etter Guds bud, men en opplever at en har ikke engang viljen til å gjøre det. En …

Det som var umulig for loven Les mer »

Enok

I første Mosebok (5:22-24) leser vi om Enok. Han vandret med Herren i tre hundre år etter at han fikk sønnen Metusalah, «så ble han borte, for Gud tok ham opp til seg». Han ble 365 år gammel. Hebreerbrevet (11:5) tilføyer: «Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han tektes Gud». I Enok sitt 65. år, det året han fikk sønnen Metusalah, skjedde det en omvendelse i hans liv. Fra da av vandret han med Herren. Enok betyr «innvidd», han var innviet til Herren. Gjennom overleveringen av budskapet fra Adam og Eva om «kvinnens ætt», var han kommet til tro på Kristus. Han ble da fraregnet sine synder og tilregnet Jesu rettferdighet. Han elsket Herren, fordi Herren …

Enok Les mer »