«Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far, og Herren Jesus Kristus.» (2Kor 1:2) Slik starter Paulus sitt andre brev til korinterne. Paulus, Jesu Kristi apostel, har omsorg for menighetene og den enkelte troende. Han våker over dem som Guds utsending, ikke i kraft av seg selv, men i kallet fra himmelens Gud.
Der Paulus og hans medarbeidere ved Guds ord fikk føre mennesker til omvendelse og tro, og grunnlegge en menighet – der startet åndskampen. Satan tåler ikke å miste sine treller, for han vil ikke at en eneste sjel skal bli satt i frihet. Kampen foregår i hvert enkelt hjerte.
Men det stod også frem mennesker som åpent forkynte et annet evangelium enn det Ordet forkynte. De kunne motsi apostlene, spotte dem eller i det skjulte motarbeide deres tjeneste. Dette var Paulus klar over, og han hadde nød for de troende at de ikke skulle bli ført på avveier.
I 2Kor 11:3-4 sier han: «Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne.»
Som vi kan se gjennom brevene i Bibelen, var det mer enn en gang at det ble en usunn vekst i menighetene eller den enkeltes trosliv. Paulus måtte hjelpe dem til rette ved sine brev eller ved å sende sine medarbeidere for å føre de troende tilbake til sannheten. Dette skjedde ved deres ord.
I slike situasjoner kom det enkelte menneske og menigheten på valg. Da måtte de enten ta det til hjertet og omvende seg, eller holde Åndens stemme på avstand og bli fast i egen tanke.
Paulus uttrykker hvordan han kjenner på frykten og sier: «For jeg frykter for at jeg kanskje ikke skal finne dere slik jeg ønsker, når jeg kommer – og at dere skal finne meg slik dere ikke ønsker, at det skal være strid, misunnelse, vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet, uorden.» (2Kor 12:20)
Paulus vet veldig godt at der hvor den onde kommer inn med sin gift, der vil det ikke bli gode vekstvilkår for en sunn tro, men slangens gift kan føre de troende i døden.
Hyrdebrevene i Bibelen har også din og min adresse. Spørsmålet er bare om de kommer frem. Har du fått et hyrdebrev til din adresse i det siste? Ja, like inn i det innerste av hjertet? Har du kjent hvordan det føles når Guds ord peker på noe i ditt liv som er usunt, peker på din synd eller dine blindfelt, hvordan motstanden da kan reise seg i hjertet?
Det er så lett for oss mennesker å støtte aktivt opp om de rette meningene i Guds ord og kanskje også dømme dem hardt som ikke mener det samme som oss.
Tilsvarende vanskelig er det å ta imot Guds ord eller et hyrdebrev (rettledning) fra Guds tjenere på jord når det gjelder meg personlig. Da starter åndskampen hvor jeg stilles på valg om enten å ta det til hjertet, omvende meg og søke syndenes forlatelse i Jesu blod, eller jeg kan gjøre hjertet hardt g gå min egen vei.
Det ene er veien til livet og det andre er veien til evig fortapelse. «Den som akter på tukt, er på vei til livet. Men den som forakter tilrettevisning, vil gå seg vill.» (Ord 10:17)
Jesus er den gode hyrde som setter sitt liv til for fårene, og han gjør alt for å lede fårene hjem. Hans får kjenner hans røst og vil følge ham, men noen ganger forviller fårene seg og må hentes tilbake til hjorden.
Er du villig når han kaller deg tilbake, eller stoler du mer på deg selv enn på ham? Det er en grunnleggende nødvendighet i en kristens liv, å mistro sin egen fornuft og dømmekraft og være helt avhengig av Guds ord og hans Ånd. I det som har med troens vei å gjøre er vi helt blinde etter syndefallet.
Derfor skulle vi med glede ta imot hyrdebrev i Bibelens ord og lytte når det sies oss: «bli i mitt ord», «bli i det du har lært», «få ikke en annen ånd».
Paulus trøstet sine troende venner gjennom sine hyrdebrev, han pekte på Jesus for dem, han pekte på synd og umoral, han talte til dem om splittelsens ånd, han oppmuntret dem i striden, og han uttrykte forventning om å møte dem igjen.
Det gjelder i dag også, og det gjelder deg. Når du leser hyrdebrev i Bibelen, så husk at det er til deg personlig. De er en hjelp til deg, for at du skal bli bevart og nå målet!
Takk Gud for at han ikke har gitt deg opp, men fortsetter å sende deg sine hyrdebrev. Det er et uttrykk for hans faderlige omsorg for deg!