Gjennom beretningen om Daniels tre venner og ildovnen (Dan 3), får vi en levende anskuelsesundervisning på det Jesus sier i Johannesevangeliet (12:35): «Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv».
Daniels venner vil heller dø enn å fornekte sin Herre og Frelser. Så berget de sitt liv, først og fremst sitt åndelige liv og det evige liv, men denne gang ville også Gud, for å statuere et eksempel, at de skulle berge sitt jordiske liv. Skriften gir oss mange eksempler på at Gud ikke ser det tjenlig å la sine venner beholde livet i denne verden, men denne gangen skulle det skje for å fremme Guds navns ære i det hedenske Babel.
Som en dyp kontrast til skjebnen til Daniels venner hører vi i Daniels bok (3:22): «Fordi kongens ord var så strengt, og ovnen var blitt så sterkt opphetet, ble de menn som hadde ført Sadrak, Mesak og Abed-Nego dit opp, drept av ildsluen».
De som hadde sverget kongen troskap og bøyd seg for bildestøtten for å berge sitt liv, mistet det. De som sto under kongens gunst og beskyttelse ble drept, mens de som kongen sto etter livet, ble berget. Dette er et mektig vitnesbyrd om hvem som til syvende og sist sitter med makten. Det er himmelens Gud, og ikke arme, lille Nebukadnesar, eller noen annen diktator eller konge.
Av dette skal alle Guds barn hente stor trøst og lærdom, og lære å frykte ham, og bare ham, som er den eneste sanne og levende Gud. Han har våre liv i sin hånd. Det var han som gav oss livet, og det er han som tar vår ånde tilbake – når han vil.
I Lukasevangeliet (12:4-5) sier Jesus: «Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte».
Konrad Fjell