Barneandakt av Mia Hallesby
Kjære Jesus!
Vi ber deg nå av hjertens grunn,
velsign du denne andaktsstund.
Og mett oss med ditt livsens brød,
så svinner all vår sorg og nød.
Amen!
Når vi er sultne, spiser vi. Og lykkelige er alle som har nok mat.
Hvor mange ganger spiser du om dagen? Tre, fire, ja, kanskje til og med fem ganger? Du må spise for å vokse og bli stor og sterk. Kroppen trenger mat, ellers vil den dø. Vi pleier å stelle godt med kroppen vår, både med mat og klær.
Hvordan sørger vi for sjelen?
Du vet vi har ikke bare en kropp, men også en sjel. Sjelen ser du ikke. Men med den er det du tenker og taler. Dyrene har ingen sjel. De kan hverken tenke eller tale.
Nå er det så at sjelen må ha noe å leve av akkurat som kroppen. Hva skulle det være? Jo, det beste for sjelen er Guds ord.
En stor profet som Jeremia, sier noe underlig om Guds ord: «Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte» (Jer 15:16).
Først fant han Guds ord. Hvor finner vi Guds ord? Det er Bibelen, vet du. Så står det at han åt dem. Å ete er det samme som å spise. Sjelen hans var rent sulten etter å høre og lese om Jesus, og det beste som han ville ha, var Guds eget ord. Du hører hvor glad han blir. Livsens brød, som Guds ord også kalles, fylte hjertet hans med fryd og glede.
Om vi kunne ligne profeten Jeremia! Om vår sjel på samme måte kunne lengte etter å høre om Jesus!
«Barneandakter», Indremisjonsforlaget, 1946