Profeten som skulle komme
Av Arvid Joramo
Dette er siste artikkel i serien «Kristus i Mosebøkene», og vi takker Arvid Joramo for denne innføringen.
Red.
Vi er nå kommet til femte Mosebok. Hovedinnholdet her er Moses’ avskjedstaler til israelsfolket. Men vi skal se litt på et avsnitt som tydelig peker framover på Kristus. Det er 5Mos 18:15-19:
«En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På ham skal dere høre – slik som du bad Herren din Gud om der ved Horeb den dagen dere var samlet der og du sa: Jeg kan ikke lenger høre på Herrens, min Guds røst! Og denne store ild kan jeg ikke lenger se på, for da må jeg dø! Da sa Herren til meg: De har talt vel i det de har sagt. En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødre, likesom deg. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder ham».
Profeten
Dette er en tydelig og mektig profeti om Kristus. Moses annonserer i dette avsnittet en kommende profet som en gang skal etterfølge ham. Det nye Testamentet (NT) stadfester at dette sted sikter på Kristus. Det er helt klart at Moses taler om Jesus Kristus, slik som Jesus selv bekrefter det i Joh 5:46: «For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om». Se også det som Filip sier til Natanael i Joh 1:46: «Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret». I Apg 3:22 nevner også Peter at det er Jesus Moses taler om i dette avsnittet i 5Mos: Moses har jo sagt: En profet, likesom meg, skal Herren deres Gud oppreise dere av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt han sier dere». Se også Apg 7:37!
Flere steder i NT tales det om at folket betraktet Jesus som en profet. Jesus sier selv i Luk 13:33: «Men i dag og i morgen og dagen etter må jeg vandre videre, for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem»!
La oss se litt på det som står i vårt avsnitt: «En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødre, likesom deg…» (v.18).
Først viser dette oss at Messias kommer fra jødene, slik vi også så det i 1Mos 49:10: «Kongespir skal ikke vike fra Juda…» og 4Mos 24:17+19: «En stjerne stiger opp av Jakob (…) En hersker går ut fra Jakob…». Dette er det apostelen Paulus uttrykker slik i Rom 1:3: «hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt».
Dernest legger vi merke til følgende to ord i vers 15: «…likesom meg…» Han skal være lik Moses, men likevel er han forskjellig fra ham. Moses var et profetisk forbilde på Kristus.
Dette omtaler Hebreerbrevets forfatter på en fin måte. Likesom Moses var trofast i hele Herrens hus som tjener, var Jesus Kristus trofast som den apostel og yppersteprest vi bekjenner. Moses’ troskap peker på Jesu Kristi troskap. Altså vitner Moses om Jesus i sitt liv og i sitt embete. Men Kristus var større enn Moses. Moses var jo bare tjener i huset, mens Jesus Kristus står som Sønn over det. Huset er her det samme som Guds folk (Heb 3:1-6).
Ellers ser vi i hele Moses’ virksomhet, og i hans vesen, trekk som gjør ham til et forbilde på Kristus.
Mellommannen
Moses var mellommann mellom folket og Gud. Dette kommer ikke minst til syne ved Sinai, da loven ble gitt. Han er også mellommann når Sinai-pakten blir fornyet ved Moab (5Mos 29:1). Jesus er mellommann i den nye pakt (Heb 8:6; 9:15; 12:24). Men her ser vi også at Kristus er større enn Moses. Det er en bedre pakt han er mellommann for. I Heb 8:5 gis det uttrykk for at det som skjedde i den gamle pakt, var «et avbilde og en skygge av det himmelske». I Heb 9:15 heter det at Jesus er «mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt».
Moses var villig til å forlate kongens slott for å redde sitt folk. Da han var blitt stor, nektet han å kalles sønn av Faraos datter. «Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen» (Heb 11:24-27). Og så heter det om Jesus at «da han var i Guds skikkelse, holdt han det ikke for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse» (Fil 2:6-8). Og dette gjorde han nettopp for å frelse oss.
Også her ser vi at Jesus var større enn Moses. Moses skulle redde Israel fra trelldommen i Egypt. Jesus frelste oss fra trelldommen under synden og loven.
Det er klart at Moses var mye mindre enn Jesus. Moses var jo uvillig til å svare ja på det kall som Gud ga ham til å føre israelsfolket ut av Egypt. Grunnen til dette er vel at Moses kjente seg så uendelig liten til denne store oppgaven som Gud kalte ham til.
Kristus er altså mye større enn Moses. Han er jo Guds Sønn og Gud. Men Moses er likevel et forbilde på Jesus, slik som Bibelen selv viser oss det. Moses åpenbarte Guds vilje og hensikt i den gamle pakt, likesom Kristus i den nye. Og han gav avkall på livet ved det kongelige hoff for å leve under de samme kår som sine brødre. Slik ble også Jesus som en av oss og prøvd i alle ting i likhet med oss – dog uten synd – og levde under samme kår som vi. Derfor kan vi «med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid» (Heb 4:14-15). «For ved at han selv har lidt og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet» (Heb 2:17-18). Se også Heb 5:7-10!
Hyrden
Hele Israels vandring gjennom ørkenen under Moses’ ledelse inneholder – så å si – sannheten om hele Kristi frelsesverk og hans ledelse av sine. Som leder av Israel er Moses også å betrakte som hyrde, og på den måten et forbilde på den gode hyrde, Jesus Kristus (Joh 10).
Det heter i 4Mos 12:3 at «Moses var en meget saktmodig mann, mer enn alle mennesker på jorden». Også Jesus sa: «…lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler» (Mat 11:29).
Vi vil også nevne det nære og tillitsfulle forhold som Moses hadde til Herren. Jeg viser til 4Mos 12:6-8. Herren sier der at profeter vanligvis fikk budskapet i syner og drømmer. «Men slik er det ikke med min tjener Moses. Han er tro i hele mitt hus. Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter. Og han skuer Herrens skikkelse…» Noen mener at å skue Herrens skikkelse her rett og slett må bety at Moses så Kristi skikkelse, da han talte med Herren.
Livets brød og livets vann
Selv om Moses hadde dette nære forhold til Herren, sier NT at det ikke var han som gav folket brødet fra himmelen, men Gud selv, da han sendte sin Sønn, Jesus Kristus, han som er «livets brød» (Joh 6:31-51), og som også kalles «livets vann» (Joh 4:13-14).
Ved dette livets brød og vann skal vi få leve – ja, få evig liv. Ved dette fikk også Moses evig liv – ja, alle de gudfryktige på den tid. Og så lenge vi er her på jorden, skal vi være med å bringe ut dette livets brød og vann til evig liv for dem som tar imot. Vi er vitner, også med våre liv, slik som Jesus sier i Joh 7:38-39: «Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd som de skulle få som trodde på ham».
Kristus i Mosebøkene (VII)