Hellige i Jesus Kristus
Av Henry Skogvoll
En vanlig betegnelse på de kristne i de nytestamentlige brevene er at de kalles hellige, eller de hellige i Kristus Jesus. Denne betegnelse på de kristne innebærer to viktige kjensgjerninger:
For det første betyr det at de ved troen på Jesus er renset i forsoningens blod for alle sine synder, og aldri blir tilregnet en eneste synd etter at de er kommet til troen, fordi all deres synd er tilregnet Jesus. Av denne grunn står de for Gud ved troen like rene og rettferdige som om de skulle være som Jesus selv. Med stor fare for å bli misforstått, må vi si at dette gjelder også når de faller, eller ligger under for fristelser. De er aldri rene og hellige og rettferdige for Gud på grunn av seier over en aktuell synd, ikke en gang seieren som Gud har virket i dem ved evangeliet og Den Hellige Ånd, men de er bare rene, hellige og rettferdige for Gud, fordi de ved troen er ikledd Kristus Jesus og hans rettferdighet og hellighet.
For det andre, som en følge av dette, er de også ved troen utskilt fra verden, og innviet til Gud, til Jesus Kristus. Ved at vi blir døpt med den kristne dåp og kommer til hjertets tro på Jesus som vår frelser, tas vi ut av én sammenheng og settes inn i en ny. Nå tilhører vi ikke lenger verden, ikke synden, ikke oss selv, men nå hører vi Jesus til, og ham alene, og vil ikke tilhøre noen annen. Vi er altså barn av vår frelses Gud, noe som vil prege hele vårt liv og vår livsførsel.
Men ikke nok med det; her i Heb 3 blir de kristne ikke bare omtalt som hellige, men tiltales også som hellige brødre.
Utdrag fra en tale over Heb 3, Bergen, 2007