Gunnar Nilsson

Vi lever virkelig i økumenikkens og «enhetens» tid. Kirker og organisasjoner slås sammen som aldri før. Gamle skillelinjer gjelder ikke lengre. Og mye av dette kan skje på grunn av at Guds ord ikke lengre er det avgjørende. Vi ser hvordan katolikker og protestanter blir enige om rettferdiggjørelsen – selv om de ikke egentlig er enige. Men det spiller ingen rolle bare enheten blir større. Og i praksis er vel ikke forskjellen så stor, dessverre. Jesus ba i sin bønn om at alle hans disipler må bli ett «likesom du, Far, i meg, og jeg i deg». Altså er Faderens og Sønnens innbyrdes forhold et forbilde for de kristnes enhet. Men deres samfunn med Faderen og Sønnen er også grunnen …

Økumenikkens og splittelsens tid? Les mer »

Paulus skriver i 2Tim 3:16: «Hele Skriften er innåndet av Gud…». I største delen av historien har kirken talt klart om at Bibelen er innåndet av Gud, og at Ordet er pålitelig, tydelig og forståelig, slik at vi kan bli frelst. Men særlig etter den moderne vitenskapens frembrudd har stadig flere teologer ment at mange detaljer i Bibelen ikke stemmer, og at dette ikke vil få noen betydning for frelsen og vår tilegnelse av den. Hvordan kunne dette skje? Etter hvert som vitenskapen gikk fremover, ikke minst i overgangen mellom det nittende og tyvende århundre, hadde mange stor tro på vitenskapen. Det førte til at det ble stilt kritiske spørsmål til opplysninger av historisk og naturvitenskapelig art i Bibelen. Vitenskapens …

Bibelsyn, bibelsk inspirasjon og autoritet Les mer »

Ja, hvem vil være Guds budbærere? Hvem av profetene ble ikke drept av deres fedre? Det var jo så ofte budbærernes lønn, hvorfor? Jo, fordi menneskene ikke ville høre budskapet. Budskapet irriterte så til de grader at man slo budbæreren ihjel. Menneskenes problem er ikke at Gud ikke finnes. Men tvert imot at han finnes. Man blir ikke kvitt ham. Vi har nettopp feiret jul, at Guds sønn ble født inn i verden. Men før jul, kom advent. Og den tredje søndagen i advent ble vi minnet om at Jesus behøvde en som beredte veien for ham: Johannes døperen. Vi vet ingen ting om hvordan kallet kom til Johannes og hvordan han svarte: «Se, her er jeg, send meg!» Men …

Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Les mer »

Jeg kom for en tid siden til å lese følgende: «Det er normalt at profeter – eller varslere, som det nå heter – er ensidige og at de overdriver. Det skal bli tydelig hvilket misforhold de påpeker. Det blir opp til andre å komplettere bildet og se de større sammenhengene». Er det en av grunnene til at vi savner vekkelse? Ingen er lengre ensidige nok, ingen våger å være det. Man kan jo med rette bli anklaget. Og så vil vi alle være så allsidige, og så tar vi brodden av alt. Jeg tror at alle vekkelser nødvendigvis har vært ensidige. Vi kan studere mange vekkelser med mer eller mindre ensidighet. Da den rosenianske vekkelsen kom til Norge, talte man …

En velsignet ensidighet! Les mer »

En del kjenner til Martin Luthers henvisning til sin dåp når han ble anfektet av djevelen. Kanskje hadde det vært bedre om han henviste til «kopperormen», slik Jesus gjorde det overfor Nikodemus? Kopperormen som ble gitt Israelsfolket til liv, ble senere til avgudsdyrkelse og forbannelse, helt til kong Josia mange år senere måtte knuse den. Det har dessverre vært slik med mange «mønster» og forbilder. De var til liv og førte til stor velsignelse, helt til forbildet ble viktigere enn selve saken! I vekkelsestider blir det ofte slik at det dannes et mønster for hvordan mennesker kan komme til troen. Og det kan være riktig. Vi kan tenke på den læstadianske vekkelsen for eksempel, der «bedringen» i forsamlingen, med tilsigelse …

Dåpen – velsignelse eller avgud? Les mer »

«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.» Joh 5:24 Det har skjedd en overgang fra døden til livet for den som har kommet til troen på Jesus Kristus. FrelsesvisshetGår det an å bli sikker og viss på at man er frelst? Ja, vi vet at den døde tro ofte kan være skråsikker på det, dessverre. Og det er mange som forveksler sin egen innbilningsrøst med Åndens vitnesbyrd. Jødene på Jesu tid var f. eks. svært så sikre på at de hadde det rett med Gud da de korsfestet hans Sønn. Man kan altså …

Et før og et nå Les mer »

Er dette en motsetning? Ja, det kan være som motsetningen mellom tro og vantro. Tankene omkring dette begynte med noe som jeg hørte. Det hendte da liberale romersk-katolske og lutherske teologer hadde kommet til at «nå er vi enige om at vi blir rettferdiggjort av nåde». Da kommenterte Carl Fredrik Wisløff: «Nei, vi er fremdeles ikke enige, for vi tror at man blir rettferdiggjort av nåde alene». Mange forstår nok ikke hva denne forskjellen består i. Vi trenger ikke her bare tenke på romersk teologi, men også blant mange som bekjenner seg til luthersk kristendom kan det være uvant og vanskelig å skjønne forskjellen mellom «nåde» og «nåde alene». La oss forsøke å belyse dette. Jesus begynner sin bergpreken med …

Frelst av nåde – eller bare nåde Les mer »

Vi er ofte ureflekterte. Vi går i vante spor uten å stille spørsmål. Det er jo naturlig mens man ennå bare er barn, men når en blir voksen bør man reflektere litt mer. Ikke minst bør det gjelde på det åndelige området. Vi kan for eksempel tenke på våre møteformer og på innholdet i det vi lærer og står for. Hvor og hvorfor har det blitt som det er i våre sammenhenger? For det kan være ganske ulikt. Jeg er oppvokst i den svenske kirken, i en høykirkelig landsdel. Og det går noe tid før man reflekterer over saker og ting. Hvorfor har kirkene alter, messehagler (skrud) og embeter? Hva gjør vin og brød til «nattverd» osv.? Det er nok …

Tid for ettertanke Les mer »

Hva venter vi på? Ja, det kan være flere ting, men mange venter på en bedre verden. Noen synes å tro at verden er god eller i det minste er på vei til å bli bedre. «Det må vi i alle fall tro og håpe på», sies det, og så gjentar de til det utrettelige at slik vil det bli. Vi hører det ofte uttalt, mer eller mindre klart. Men ser det slik ut? Bibelen taler om «den nåværende onde verden». Verden er altså ikke god. Mange kristne bekjennere burde nok også komme til den erkjennelsen. Første og andre verdenskrig kom uventet. Nå har vi snart vent oss til at «den kalde krigen» er over. Noen ser ut til å …

I påvente av tredje verdenskrig Les mer »

«Se til at ingen forfører dere!» Foranledningen til dette utsagnet er Jesu tale om Jerusalems ødeleggelse. Da spør disiplene: «Når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme?» Jesus svarer: «Se til at ingen fører dere vill!» (sv: forfører dere). Mat 24:3-4 Forførelse i «Guds hus»Hva er kjennetegnet på den siste tiden? Jo, det er forførelse. Slik hadde også det onde sin begynnelse. Gjennom forførelse kom synden inn i verden. Slangen bedro Eva. Vi kan se på noen synonymer til ordet «forførelse». Da forstår vi enda bedre hva det dreier seg om: egging, en forførende handling, lokking, sjarmering og fristelse. Det er altså noe som drar og lokker, noe som synes vakkert og fint. Hvor kommer forførelsen …

Forførelse av de kristne Les mer »