Asbjørn Fossli

I Lukasevangeliet (kapittel 24) får vi møte disippelflokken både 1. påskedag og på Kristi himmelfartsdag. Én ting er felles på disse dagene: Jesus er tatt fra dem.

«Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.» Luk 2:8-11

Esekiel var profet under fangenskapet i Babel. I kapittel 36 profeterer han at folket en gang skal komme tilbake til sitt land. Særlig fra vers 16 og utover blir dette beskrevet.

Dette er et av de mest kjente uttrykk i vår bibel. Men hvorfor er det så nødvendig å sitte ved Jesu føtter og lytte til hans ord? Dette spørsmålet er fortsatt brennaktuelt.

Det er et uttrykk som går igjen tre ganger i juleevangeliet hos evangelisten Lukas: «Det skjedde». Historien om Jesu fødsel er ikke et sagn eller et eventyr. Det er noe som virkelig har skjedd.

«Men jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som volder splittelse og anstøt imot den lære som dere har lært. Vend dere fra dem!» Rom 16:17 Vi mennesker vet ofte hva vi vil. Vi vet hva vi vil høre og hvordan ting skal være. Hvordan er det da når vi blir stoppet opp for et ord som dette? Hva er vår første tanke? Jeg vet hva min første tanke er: «Dette er ord til dem som jeg synes er vanskelige, til dem som har sterke og motsatte meninger av hva jeg selv har». Og så kan jeg ramse opp den ene personen etter den andre som jeg mener volder splittelse. Og det er sant nok: Dette omhandler bestemte personer.

I slutten av det tiende kapitlet i Lukasevangeliet (v. 25-27) får vi høre om en lovkyndig som frister Jesus. Han kommer altså ikke til Jesus for å få hjelp. Det er tydelig at han mener om seg selv at han har det rett i sitt forhold til Gud. Han spør i vers 25: «Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Og når Jesus viser til loven og spør ham hvordan han leser, svarer han rett: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv». Hjerteforholdet Hans problem er ikke i hodet, men i hjertet. Sant

Josefs historie er velkjent. Han var Jakobs ellevte sønn og den første sønnen med Rakel, og var den sønnen Jakob holdt mest av. Derfor ble han hatet av sine brødre. Han ble også latterliggjort for sine drømmer om at brødrene og foreldrene skulle bøye seg for ham. Dette gjorde ikke hatet mindre. Så ille var hatet at de fikk solgt ham som slave til noen kjøpmenn på vei til Egypt. Her ble han løyet på og satt i fengsel. Men han var ikke glemt og forlatt av Gud. En dag ble han opphøyet. Farao hadde to drømmer som gjorde ham urolig, og Gud gav Josef visdom til å forstå drømmene. Først skulle det komme sju år med overflod, og deretter

I andre Kongebok, i det femte kapitlet, kan vi lese om den syriske hærføreren Na’aman. Herren hadde gitt Syria seier ved ham, men han var spedalsk. Syrerne hadde bortført ei jente fra Israel, og hun tjente i Na’amans hus. Na’aman var altså en fiende av Guds folk. Allikevel viser Gud sin nåde på ham. Og han bruker denne lille jenta til å vitne om profeten fra hjemlandet, som kan fri Na’aman fra spedalskheten. Her lærer vi hvor suveren Gud er på alle måter. Vi ser både hvem han bruker når han tar seg av noen, og også hvem det er han tar seg av. Etter hvert reiser Na’aman av gårde. Først kommer han til kongen i Israel, og deretter blir