Budskapet om Herrens vredes dag er stadig gjentatt i Bibelen, det er noe som skulle leve i vår bevissthet til stadighet. Det kommer en dag da Gud skal gjengjelde enhver etter hans gjerninger, da hver og en skal svare for seg selv, en dag som er uten lys, uten nåde, uten barmhjertighet, hvor Guds rettferdige vredesdom skal ramme alle uten skånsel, alle som ikke har søkt Herren i nådetiden og fått sin sak i orden, blitt tvettet ren i Jesu blod og ikledd Jesu rettferdighets skinnende drakt.
Denne dag er hovedbudskapet for profeten Sefanja. Selv om ordet om Herrens dag fikk sin foreløpige oppfyllelse i Judas bortførelse til Babylon, peker profetordet i første rekke fram mot Jesu gjenkomst til dom og den store Herrens dag.
«Nær er Herrens dag, den store. Den er nær og kommer med stor hast. Hør! Det er Herrens dag! Full av angst skriker da kjempen. En vredens dag er den dagen, en dag med nød og trengsel, en dag med omveltning og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, en dag med klang av horn og hærskrik mot de befestede byene og de høye murtindene. Da vil jeg sette slik angst i menneskene at de går der som blinde, fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal utøses som støv, og deres kjøtt som møkk. Verken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på Herrens vredes dag. Ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært. For han vil gjøre ende, ja, brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden» (Sef 1:14-18).
Dette er ikke bare noe du og jeg ved et ugudelig og forferdelig liv kan gjøre oss skyldige til, men dette er vår situasjon og vår framtid dersom vi ikke her i nådetiden får gå over fra døden til livet.
Da kommer du ingen vei med alt det du har samlet deg, alt det som her regnes for rikdom og sikkerhet. Da blir du framstilt like naken som du kom fra mors liv, da gjelder ikke stand eller stilling, da står du for Gud som ransaker hjertene – og bøker blir åpnet og du blir dømt etter det som står skrevet i bøkene. Hvis ikke ditt skyldbrev da er slettet ut og ditt navn er å finne i livets bok, er det for sent. Det er et forferdelig alvor.
«I dag», sier Guds ord, «i dag om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter.» «Søk Herren mens han finnes, kall på ham den stund han er nær.»
Det er også Sefanjas budskap til Juda: «Kom sammen, kom sammen du folk som ikke kjenner skam! Gjør det, før Guds råd føder – som agner farer dagen fram – før Herrens brennende vrede kommer over dere, før Herrens vredes dag kommer over dere! Søk Herren, alle dere nedbøyde i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk ydmykhet! Kanskje dere blir skjult på Herrens vredes dag» (Sef 2:1-3).
Det er talt til det skamløse folket, til de vantro og ugudelige. Det er forlatelse å få for hver en synder som omvender seg. Det er sjelden mennesker blir omvendt direkte fra den åpenbare verden. Men disse skal også få høre innbydelsen, for Jesus er død også for dem, og blir de ikke omvendt til ham, forblir de i sin fortapte stilling. Det er forferdelig å tenke på hvor rolig vi da kan omgås disse, uten et ord om å søke Herren mens det er tid.
Men profeten vender seg i første rekke til dem som bøyer seg for Guds ord i sitt hjerte og sier til dem: «Søk Herren, alle dere saktmodige i landet, som holder hans lov!» Selv blant dem som lever med Gud og bøyer seg for Guds ord, er det behov for å søke Herren, behov for å komme ham mer nær.
Det står her om de saktmodige at de holder Guds lov. Det betyr ikke at de oppfyller Guds bud i ett og alt, men de tar vare på Guds ord og bøyer seg for Guds ord. Visst faller de, visst er de ikke fullkomne, men livet er i samsvar med Guds ord, det er lyst til Guds lov i det indre mennesket, på tross av synder og fall.
Den saktmodige formanes til å søke rettferdighet og saktmodighet. Med tanke på Herrens dom, er det om å gjøre at vi ikke blir fanget inn av synden og verden, derfor må vi så mye mer søke rettferdighet, søke å leve etter Guds ord, vende oss bort fra synden og verden og følge Jesus etter. For synden er en så veldig og blendende makt, at får ikke Herren selv rom i vårt hjerte med sitt evangelium og sin Ånd, så inntas vi snart av synden og denne verden.
«Kanskje dere blir skjult på Herrens vredes dag.» Tenk, det sier profeten til de saktmodige blant folket, som om det langt fra var noe sikkert at selv de skulle bli frelst fra vreden.
I Sef 3:12 sier Gud at han «vil la det bli tilbake hos deg et bøyet og ringe folk, og de skal ta sin tilflukt til Herrens navn.» Slik er Herrens folk i den siste tid, et bøyet og ringe folk. Det er ikke et stolt og stritt folk, men et folk som bøyer seg for Guds ord, som ydmyker seg under Guds hånd. Det er bøyd under erkjennelsen av sin synd og skrøpelighet og svakhet, men også bøyd under det åk og den trengsel Herren har lagt på det.
Det er et folk som ikke er regnet for å være noe her i verden, et folk som også i egne øyne er ringe, fattig i seg selv, tiggere for Gud. Deres rikdom er i Herren. Deres tilflukt er Herrens navn.
Når det virkelig begynner å koste å være en kristen, når en mister arbeid og inntekt for sin samvittighets skyld, når en ikke blir regnet med, men blir satt utenfor, når en må lide og oppleve tap, da er det bare den som har sin rikdom i Jesus som holder ut. Da er det bare den som har satt sin lit til at Herren er den han sier seg å være, vår frelser som en dag skal føre oss frelst hjem til seg i den evige herlighet – som blir hos Jesus.
Herren skal ryste jorden. Menneskene skal rystes, slik hveten kastes opp i lufta for at hvete og agner skal skilles. Rystelser eller trengsler skal gå over verden, når dommen begynner med Guds hus, slik at mange vil falle fra. De skal åpenbares å ha vært agner, uten sant liv i Gud. De trodde til en tid, men når trengsel og forfølgelse for Ordets skyld kom, falt de fra.
Skal du og jeg unngå det, må vi søke Herren, slik at vårt hjerte kan bli styrket ved nåden, ved evangeliet om frelsen i Jesus. Når vårt hjerte inntas av evangeliet, er det en Guds kraft til frelse, mektig til å bevare våre tanker og våre hjerter i Kristus Jesus.