Bibelen har mange ord om at denne verden skal gå under. Salme 102 (v.26-27) sier: «I gammel tid grunn-festet du jorden, og himlene er et verk av dine hender. De skal forgå, men du blir stående. De skal eldes som en kledning, som klær skifter du dem ut, og de blir skiftet ut».
Jesaja (13:13) profeterer: «Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal skjelve og fare opp fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på hans brennende vredes dag». Hos Matteus (24:35) heter det: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå». Og i Åpenbaringsboken (21:1) står det: «For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer».
Før dommedag kommer, skal det være veer, sa Jesus. Det skal være forførelse, krig, rykter om krig, folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv. De kristne skal bli hatet, forfulgt og drept. Urettferdigheten skal ta overhånd og ødeleggelsens vederstyggelighet skal stå på hellig grunn (Mat 24). Veene varsler at dommedag er nær.
Johannes åpenbaring legger dette mer ut for oss. Segl åpnes, basuner lyder, Guds vredesbeger tømmes, grusomme scenarier beskrives. Folket skal tygge sine tunger i fortvilelse. Likevel vender de ikke om til Gud, men spotter ham. Dyret og den falske profet hersker over menneskene.
«Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet» (Luk 21:25-27).
«Og himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen. Og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. Kongene på jorden og stormennene og hærførerne og de rike og de mektige, hver trell og hver fri mann, gjemte seg i hulene og mellom berghamrene. Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede» (Åp 6:14-16).
Jesus brukte mange forskjellige bilder når han talte om endetiden; som f. eks. de ti jomfruene, kongesønnens bryllup, Noa og Lot, talentene og fårene og geitene. Felles for disse bildene er at de sier oss at noen blir frelst og får komme inn til hans herlighet i himmelen, de er i mindretall – selv om de skal være mange. De andre blir stående igjen og kastes i den evige ild, de er et stort flertall. Dette viser oss alvoret ved å være menneske og viktigheten av å omvende seg og tro på Jesus. På den dagen skal det sannes at: «Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender» (Heb 10:31).
Paulus, som fikk i oppdrag å fullføre Guds Ord (Kol 1:25), skriver i Romerbrevet (2:6) at Gud på denne dagen skal gi menneskene igjen etter deres gjerninger. Åpenbaringsboken (20:13) sier det slik: «Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger». «Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen» (20:15).
Et menneskes gjerninger avslører om evangeliet ble det til omvendelse og frelse eller ikke. Frukten på treet viser om treet er søtt eller surt. De sanne troendes liv blir annerledes fordi de har fått nåde, – nåden opptukter dem til å fornekte ugudelighet og leve gudfryktig i denne verden mens de venter på at Jesus skal komme igjen (Tit 2:11-13). Evangeliet
bærer frukt i deres liv. De kan ikke leve i synd. Om de faller, omvender de seg, bekjenner synden for Jesus og får nåde. De søker herlighet, ære og uforgjengelighet, skriver Paulus i Romerbrevet (2:7+10). Disse skal få evig liv og gå inn til Guds herlighet i himmelen.
Men for dem som er ulydige mot Guds Ord og som ikke ville omvende seg, viser deres gjerninger at de forkastet evangeliet. De var lydige mot urettferdigheten, mot synden. Guds harme og vrede skal komme over alle disse ifølge Romerbrevet (2:8-9).
Det er nådetid for menneskene. Gud kaller «fra solens oppgang til dens nedgang» (Sal 50:1). Han kaller til omvendelse, frelse og et hellig liv. Men de bryr seg ikke, de er opptatt av alt annet: forlystelser, jordisk rikdom, kulturliv, sosiale media, miljø, epidemier, katastrofer mm. De akter ikke på veene som varsler at Jesus snart kommer igjen til utfrielse for de troende og til dom for de ufrelste. Like uventet «som lynet går ut fra øst og skinner like til vest» (Mat 24:27) kommer han igjen.
Bibelen sier: «Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i staden. Men utenfor er hundene, trollmennene, og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og taler løgn» (Åp 22:14-15).
Hvor skal du tilbringe evigheten, i himmelen eller i helvete?