«Etter dette, da Jesus visste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster.» Joh 19:28
Det var mange som møtte opp for å se Jesus bli korsfestet i påsken i år 33. De undret seg på hva som ville skje når denne mannen, som utga seg for å være Guds Sønn og som hadde gjort så mange store under, skulle bli korsfestet. Ville Gud komme og utfri ham? Ville han stige ned av korset? Eller kom han til å dø slik de korsfestede vanligvis dør?
Men det skjedde ikke noe uvanlig da han ble naglet til korset og heller ikke da korset ble reist opp på Golgata. Etter tre timer ble det mørke over landet og det kom et kraftig uvær med lyn og torden, ifølge Salme 18. Så, etter at han hadde hengt der i seks timer, ropte han: «Jeg tørster». Tørsten skal være noe av det verste ved å bli korsfestet. I Salme 22:16 sier Jesus at hans tunge hang fast ved hans gane. Soldatene oppfattet hans bønn og holdt opp en svamp med eddik til hans munn. Dermed oppfylte de Salme 69:22 uten å vite det, hvor Jesus sier: «For min tørst ga de meg eddik å drikke».
Mer enn vanlig tørst
Menneskene så på Jesus som en forfører og en gudsbespotter. Nå fikk han sin fortjente straff. Men når vi leser Skriften, ser vi også at det er en dypere mening i Jesu tørst. Det ligger noe mer her enn den menneskelige tørsten! I Johannesevangeliet (19:29) fortelles det at «Da Jesus nå hadde fått eddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppga sin ånd». Jesus tørstet etter å fullføre frelsesverket, etter å gi sitt liv til frelse for alle mennesker. Han tørstet etter å vinne seg en brud.
Hans elskede, dvs. alle mennesker i hele verden, hadde påført seg et ubetalelig gjeldsbrev som gjorde henne uskikket og uverdig til å bli hans brud. Hun hadde syndet mot Gud og hans hellige vilje. Hun var ond i hjertet, hun elsket ikke Gud og sin neste. Synden var hennes herre. Guds dom lå over henne, for Gud hadde sagt at den som synder, skal dø. Hennes fremtid var derfor å forbli en syndens tjenerinne for så til slutt å bli kastet i den evige fortapelse.
Han elsket sin brud
Men tross hennes onde hjerte og dårlige liv, var det en som elsket henne, nemlig han som hadde skapt henne. Det er underlig at han som er så stor og så hellig kan elske menneskene og ønske å få dem til brud i himmelen. Det er kjærlighet, guddommelig kjærlighet. Den er så annerledes enn vår kjærlighet. Vi elsker det som er fint og flott og som gagner oss, mens det som vi ikke synes om, eller som er dårlig og svakt, bryr vi oss ikke om. Men han elsker det som er svakt og som er ingen ting. Hans kjærlighet viser seg i en omsorg som vil det beste for den han har kjær. Han ofrer seg for henne uten å tenke på om hun fortjener det.
Han gav seg selv for henne
Han ville berge denne falne menneskeslekten fra den evige død. Da var det to ting han måtte gjøre. Det ene var å oppfylle loven i hennes sted, slik at hun fikk en rettferdighet som passet for himmelen. Og det andre var å betale hennes gjeldsbrev.
Han forlot derfor sin herlighet i himmelen for å bli født i syndig kjøds lignelse. Han ble lik sin elskede, bare uten synd. Han ble prøvd i alt i likhet med henne. Han var syk og fattig, han ble fristet til alle slags synder, han ble motsagt og misforstått, spottet og hånet. Mange fiender hadde han, og mange sa til ham: «Det er ingen frelse for deg hos Gud». Å, hvor mørkt det ble for ham! Men alltid satte han Gud for sine øyne og stolte på ham. Han elsket Gud av hele sitt hjerte og sin neste som seg selv. Han oppfylte loven, og denne sin rettferdighet vil han gi til sin elskede. Hun blir da kledd i denne rettferdigheten om hun tror hans ord. Da blir hun lik ham, ren og rettferdig og himmelen verdig.
Han bekjente hennes synd
Også med hennes mange synder ordnet han opp. Da han ble døpt av Johannes i Jordanelva, bekjente han alle hennes synder for å være sine synder. Fra da av bar han dem på sitt legeme som om han hadde gjort dem. Så kom dagen, langfredag i påsken i år 33, da han måtte stå til ansvar for dem overfor Gud. Å, hvor han gruet seg for å bli stilt til ansvar for hennes synder! I Getsemane stred han i forferdelse over det som nå skulle møte ham, og hans svette falt ned på jorden som blodsdråper. Så kom de, de han elsket, og tok ham til fange og førte ham frem for yppersteprestene. Der ble han anklaget, spyttet på, slått og hånet som om han var en forbryter.
De førte ham videre til Pilatus og Herodes, og også her kom de med mange falske og alvorlige anklager mot ham. Men til deres store undring, svarte han dem ikke. Pilatus og Herodes var vant med at alle som ble forhørt, prøvde å unnskylde og forsvare seg så godt de kunne for å slippe å bli straffet. Jesus tidde, for han visste at han var skyldig på sin elskedes vegne. Han skulle jo frelse sin elskede, og da måtte han ta hennes straff fullt ut. Hans kjærlighet drev ham til å gi sitt liv for å berge henne for himmelen!
Han tørster etter å frelse
Jo, det var mange som hørte ham rope: «Jeg tørster!» Men de misforstod ham, de trodde bare at han var legemlig tørst. Men han tørstet etter noe mer, etter å ordne med en fullkommen frelse for alle mennesker, skaffe oss Guds rettferdighet og ta bort alle våre synder, slik at han kunne få seg en verdig brud.
Historien om kvinnen ved Sykars brønn i Johannesevangeliets fjerde kapittel stadfester dette. Jesus var på reise til Galilea. Han dro gjennom Samaria og kom til Sykar og stoppet der ved brønnen. Han var trett, og disiplene gikk for å kjøpe mat. Da kommer det ei kvinne for å hente vann. Jesus ser henne og vet straks at hun har hatt fem menn og at hun nå lever sammen med en ny mann. Hun var ei horkvinne. Likevel sier han til henne: «Gi meg å drikke!» Jesus var tørst.
Kvinnen ble forundret over at han ba henne om vann, for jøder har ikke samkvem med samaritanere. Hun var uren for ham. Jesus sa til henne: «Kjente du Guds gave (frelsen) og visste du hvem det er (Guds Sønn) som sier til deg: Gi meg å drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg det levende vann».
Så kom disiplene tilbake med mat. De undret seg over at han snakket med ei kvinne, men kommenterte det ikke. Til Jesus sa de: «Rabbi, èt!» Da sa Jesus at han hadde mat å spise som de ikke visste om. «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg og å fullføre hans gjerning.»
Vi forstår da at når Jesus ba denne kvinnen om å få drikke, var det fordi han tørstet etter å frelse henne. Det står ikke noe om at hun ga ham vann, likevel fikk han sin tørst stilt. Hun som var en synderinne og foraktet av alle, hun var elsket av Jesus. Han ville at hans rettferdige liv og hans død skulle gjelde også for henne, slik at han kunne få henne til brud i himmelen. Det var dette som var Jesus sin tørst.
Jesus tørster etter deg!
Jesus tørster etter å frelse deg, du som er en synder og lever et dårlig liv. Har du sviktet ham? Har du falt fra ham? Kjenner du på anklager og fordømmelser? Han elsker deg og tørster etter deg! Har du vært troløs, er han likevel trofast. Han ønsker å få deg til brud i himmelen og at du skal være hans for evig. Derfor har han skaffet tilveie en rettferdighet du kan få del i, slik at du kan stå rettferdig for Gud. Han har ordnet opp med alle dine synder da han døde for deg på korset. Syndene dine er utslettet – de finnes ikke mer. Hans rettferdighet gjør deg til en verdig brud. Åpne derfor ditt hjerte for ham og hans frelse! Det gjelder evigheten, men også dette livet. Gi ham ditt «ja» i dag, for han elsker deg! Bryllupet skal stå i himmelen om en tid.
Forkaster du denne frelse som Jesus har ordnet, går du evig fortapt. Det er syndens lønn. På dommens dag vil dine synder finne deg igjen og du blir kastet i helvete. La ikke det bli din skjebne! Nei, ta i mot ham, nå i dag! Han elsker deg og tørster etter deg. Bekjenn dine synder, tro evangeliet og følg ham, så blir du berget for himmelen for Jesu skyld. Jesus tørster etter å få deg til brud i himmelen.