Øivind Andersen

Virkelig friAv Øivind Andersen Vi gjengir her et redigert utdrag av en tale av Øivind Andersen over Joh 8:31-45. Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på Ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. De svarte Ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært noens treller; hvorledes kan da du si: Dere skal bli fri? Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell. Men trellen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid. Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Joh 8:31-36. …

Virkelig fri Les mer »

Hva er da evangeliet?Av Øivind Andersen Det er budskapet om et stort plassbytte. Guds Sønn kom i vårt sted og ble behandlet som om han var oss, for at vi skal få være i hans sted og bli behandlet som om vi var ham! «Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss, for at vi skal bli rettferdige for Gud i ham.» (2Kor 5:21) Jesus ble gjort til det som du og jeg er. Han var syndfri, men ble gjort til synd for oss. I stedet skal vi få bli regnet for det som han er. Hele ansvaret for våre synder lå på ham! Han bar det ansvar som vi ikke kunne bære! Det er betydningen …

Hva er da evangeliet? Les mer »

Vi lever ikke lenger for oss selvAv Øivind Andersen Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere. Joh 20:21 Hvis Jesus hadde tatt sine disipler med seg inn i himmelen da frelsen var fullbrakt, og hvis han hadde tatt Paulus inn i himmelen umiddelbart etter at han var blitt frelst i Damaskus, da hadde det ikke blitt flere kristne mennesker her i verden. Jesus måtte etterlate seg sine disipler og Paulus for at den frelse han hadde fullbrakt, skulle komme menneskene til gode. For å tale på menneskelig vis var det ikke lett for Jesus å etterlate sine troende venner i denne onde verden. Han visste at verden kom til å hate dem nettopp fordi han hadde gitt dem …

Vi lever ikke lenger for oss selv Les mer »

Å dømme sin nesteØivind Andersen Å dømme er å bruke Guds ord som målestokk på andre uten at det har fått dømme oss selv og føre oss inn i samfunn med Gud. Derfor gjelder det at Guds ord først får dømme oss selv. Da kommer vi til å se mer synd hos oss selv enn hos noe annet menneske. Da har vi såvisst ingen trang til å hevde oss på andres bekostning og taler ikke om andres synd uten i den ene hensikt å hjelpe dem til å tro syndenes forlatelse og bli frelst.