Vi lever ikke lenger for oss selv
Av Øivind Andersen
Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere.
Joh 20:21
Hvis Jesus hadde tatt sine disipler med seg inn i himmelen da frelsen var fullbrakt, og hvis han hadde tatt Paulus inn i himmelen umiddelbart etter at han var blitt frelst i Damaskus, da hadde det ikke blitt flere kristne mennesker her i verden.
Jesus måtte etterlate seg sine disipler og Paulus for at den frelse han hadde fullbrakt, skulle komme menneskene til gode. For å tale på menneskelig vis var det ikke lett for Jesus å etterlate sine troende venner i denne onde verden. Han visste at verden kom til å hate dem nettopp fordi han hadde gitt dem sitt ord, og at de kom til å bli forfulgt for hans skyld, like inn til det å lide døden. Derfor sier han i sin bønn for dem til Faderen: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.» (Joh 17:15)
Uten disiplenes vitnesbyrd hadde det ikke blitt noe Guds rike.
Dette kaster lys over hvorfor vi lever som kristne her i verden. Vi lever ikke for oss selv. Vi som ved Jesu Kristi død for oss på korset er blitt frelst, vi lever ikke lenger for oss selv, men for ham som er død og oppstanden for oss. Det betyr at Jesus har bruk for oss for gjennom oss å legge ordet om forlikelsen inn i andre menneskers hjerte.
Dette sier deg hvordan du kan tjene Jesus her i verden. Det sier deg også hvordan du kan vinne andre mennesker for Jesus. Det skjer ved at du bringer ordet om Jesus til andre, og ved at du gjør det som står i din makt for at Guds ord skal nå hedningene.
Noen har fått en særlig nådegave til å forkynne og skrive Guds ord. Men de fleste kristne har ikke denne nådegave. Men om du ikke har en slik særskilt nådegave, kan du allikevel bringe Guds ord til mennesker som står utenfor samfunnet med Jesus. Du kan dele ut traktater, du kan spre kristen litteratur, du kan understøtte dem som Gud har kalt til å forkynne. Du kan også prøve å få verdslige mennesker med deg på møter der Guds ord blir forkynt.
Hovedsaken er at du gjør noe for andres frelse!
Fra andaktsboken
«Ved kilden», s. 155